Bøkeskogen (Larvik)
Bøkeskogen i Larvik på raet mellom Farriselva og Månejordet synes i gammel tid å ha vært et grenseområde mellom Fresje og Nanset. Da begge gårder gikk inn i Fresjegodset i senmiddelalderen, kan skogen ha vært fellesområde. Den ble brukt som en del av Hestehagen under Fritsø i 1700-årene, de nordligste delene lå til Fritzøe Eng. Skogen ga ved og materialer til redskap og håndverktøy ved Fritzøe-bedriftene. Det kom også enkelte ganger i grevetiden påbud om å være forsiktig med Bøkeskogen så den ikke skulle lide skade.
Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på Lovisenlund i rett linje ned til Farris. Formelt lå skogen fortsatt i Hedrum, men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.
Bøkeskogen ble etter hvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».
Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av Vestfolds største bevarte jernalder-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.
Før kommunesammenslåingen i 1988 var bøketreet motivet i Larviks byvåpen.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok , bind II, Hedrum 1979, s. 103.
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 84–87.