Bakkemynte i Østfold
Bakkemynte Acinos arvensis er en beskjeden urt som finnes på tørre, kalkrike steder. Hvis man er heldig å finne denne ganske sjeldne arten i Østfold er det et tydelig tegn på at her kan det være flere morsomme planter.
| Bakkemynte | |
|---|---|
| Acinos arvensis (Lam.) Dandy | |
| Leppeblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 40 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 94 av 4680 km-ruter | |
| 130 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Bakkemynte er ganske sjelden på 5 x 5 km skala og ganske sjelden-spredt på 1 x 1 km skala[1]. De fleste forekomstene ligger innen et smalt belte langs kysten, mens det fra innlandet foreligger et fåtall registreringer; de fleste fra skjellsandforekomster og områder med rikere berggrunn langs Haldenvassdraget.
Økologi
Bakkemynte trives på grunnlendt kalkrik mark på lysåpne steder. Den er svært tørketålende.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste herbariebelegget av bakkemynte ble samlet på Hvaler av Mathias Numsen Blytt i 1827 (O)[2]. Dette er også den eldste kjente registreringen av bakkemynte i Østfold.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Bakkemynte har nok alltid vært ganske sjelden i Østfold, fordi den stiller såvidt sterke krav til kalkrikt jordsmonn. Men sjelden og attraktive voksesteder. Collett (1868) anså den som alminnelig på Hvaler[3]. Andreassen (1963) kjente den bare fra en lokalitet i Rakkestad[4] ; den eneste som fortsatt er kjent. Johansen (1981) vurderte den som ganske vanlig i Onsøy[5].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021[6]. Ut fra sjeldenheten kan det være aktuelt å vurdere den som nær truet (NT) i Østfold pr. 2022. Innsamlingsfrekvensen etter år 2000 er også noe lavere enn det man burde forvente[1].
Kommentarer
Det vitenskapelige navnet for bakkesøte er noe uklart. Norsk Flora[7] bruker navnet Acinos arvensis (Lam.) Dandy, og dette er fulgt her. Noen molekylære studier har sannsynliggjort at arten tilhører slekta Clinopodium, men seinere har dette blitt betvilt[8]. Ofte brukes derfor navnet Clinopodium acinos (L.) Kuntze, blant annet i svenske Artfakta[9] og ny svensk botanisk litteratur
Kilder og litteratur
- ↑ 1,0 1,1 Stabbetorp, Odd. Bakkemynte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen. 1827. Herbarieark av bakkemynte fra Hvaler (O). Digitalt på GBIF
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.[1]
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkemynte Acinos arvensis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s
- ↑ Braüchler, Christian, Meimberg, Harald & Heubl, Günther. 2010. Molecular phylogeny of Menthinae (Lamiaceae, Nepetoideae, Mentheae) – Taxonomy, biogeography and conflicts. Molecular Phylogenetics and Evolution 55: 501–523
- ↑ SLU Artdatabanken. Artfakta. Besøkt 20231210.
Eksterne lenker
- Bakkemynte hos Store norske leksikon
- Bakkemynte hos Wikipedia
- Bakkemynte hos Artsdatabanken