Bankgata 5 (Tromsø)

Dagens Bankgata 5 i Tromsø er oppført rundt 1900. Dette kan ha vært tomta til byens første skole, oppført i 1817. Det skal ha vært et toetasjes hus med torvtak. Gammelt matr.nr. 501.

Her er Bankgata rustet opp. Huset er gråmalt, og Husfliden har overtatt lokalene i 1. etasje.

Foto: Einar Dahl (2018).

Bankgata 5 i 1910.

Et praktfullt bilde av Bankgata 5 og Sjøgata. Tatt mellom 1920, da Brobakke flyttet inn i Sjøgata 7, og 1924 da bokhandelen ble lagt ned.

Foto: Mittet (1920-24).

Det har vært mange slags virksomhet i Bankgata 5, her er det tatovering i 1. etg.

Foto: Einar Dahl (2012).

Gulbrandsen

Målebrev til Andr. Dreyer, tinglyst 2. okt. 1865.

I 1875 bodde Trine Katrine Sommerfeldt Dreyer, enken etter J.C. Dreyer, her med en tjenestepike.

Skjøte fra Andr. Dreyer til Chr. Gulbrandsen i 1878.

Christian Gulbrandsen startet manufakturforretning her i 1871. Da bodde familien i Storgata 76/78.

I 1885: Enke og manufakturhandler Marie Emilie Gulbrandsen, butikkarbeider Olea Amelie Eidissen, Eline Otelie Hansen, på kontor (hos lensmann Schjetlein) Margrethe Sofie Øverland.

I 1891: Enke Marie Emelie Guldbrandsen, Hans Henrik Eliasen med kona Nella Kristiana og to døtre, Hans Martin Hanen, Nathalie Horst, tjenestepike Bertha Welhelmine Lie.

Marie Emilie Gulbrandsen drev fortsatt forretningen i 1900.

I 1900 var huset registrert som ubebodd våningshus.

Indremisjonen

Skjøte fra lensmann L. Schjetlein, som bestyrer av Chr. Gulbrandsens og hustru Marie Emilie Gulbrandsens bo, til Tromsø hvidebaandforening, i 1911.

Skjøte fra Hvitebåndforeningen v/frk. Anna Eide til Karl Andersen og Haakon Hepsøe i 1916.

I 1916 bodde disse her: bestyrerinne Hanna Borchgrewink, Johan Eide med skredderforretning, Haakon Hepsøe som drev agenturforretning og syerske Ragna Johanna Kristiansen.

Skjøte fra K. Andersen og H. Hepsøe til frk. Ingrid Wiede i 1916.

Ca. 1915 nevnes ”Hvidebåndkaféen” her. Den ble overtatt av Ingrid Wiide.

Skjøte fra Ingrid Wiede til Nordnorges indremisjons bokhandel, «Aktiebokhandelen», i 1918.

Bokhandelen hadde først en kvinnelig disponent, fra 1921 ble butikken ledet av Trygve Isdahl, til den opphørte i 1924. Han forsøkte seg igjen med bokhandel i Storgata 74 samme år, med like lite hell.

Skjøte fra «Aktiebokhandelen»s konkursbo til Ingvald Lorentzen i 1924.

Ritz

I 2. etg lå «Indremissionens kafé».

Før krigen drev Ingeborg Lorentzen Misjonshotellet & kafé, (1932).

Skjøte fra Ingv. Lorentzen til Sigurd Nordahl i 1937.

Hotell Ritz (Gina Nordahl), (1938), Sigurd Nordahl, kafévert, (1938).

Ektepakt mellom Sigurd og Gina Nordahl hvor bl.a. ble bestemt at denne eiendommen skulle være hennes særeie, i 1943.

Ritz gjestgiveri (Gina og Sigurd Nordahl), hushjelp Simonette Bakkehaug, (1946).

Øyelege Aanesen

Skjøte fra Gina Nordahl til Nils Aanesen i 1958.

Ritz pensjonat, Ritz gjestgiveri, drevet av Gina og Sigurd, ”Siggen”, Nordahl, (1957/1977).

Urmakeren ”Klokke-Lauritz” Jensen, (Lauritz og Helga Jensen), holdt til her i over 30 år, (1957/86).

Værelsespike Simonette Bakkehaug, (1961).

Zic-Zac, (1982), Nils Aanesen, spes. øyesykd., (1982/96). Aanesen eide også huset.

Curly damefrisør, (1990/96), Frisørhjørnet, (1999).

Arctic Tatoo, (2013).

Kilder

• Folketellingen 1875-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg.Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45..
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.