Basarene (Oslo)
Basarene, også kalt Stortorgets basar, ligger ved Oslo domkirke, hovedsakelig mot Dronningens gate, og ble oppført i årene 1840–1859 i upusset tegl i nyromantisk stil, arkitekt var Christian Heinrich Grosch.
Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på 1800-tallet kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs Karl Johans gate og bort Dronningens gate. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.
I tilknytning til denne byggingen, ble også Brannvakten satt opp i årene 1854–1856 som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.
I 1870-årene viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på Nytorget i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.
I 1898 tok Børs- og handelskomiteen i Kristiania opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende Oslo Børs fra 1828, som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt Herman Major Backer fremla i 1901 planer for et nybygg i nyrenessanse-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.
I 1927 ble Basarene og Brannvakten fredet, men allikevel diskuterte bystyret igjen å rive disse bygningene, denne gang for å anlegge en større park. Dette ble også vedtatt i 1931, til tross for fredningen. Riksantikvar Harry Fett engasjerte seg naturlig nok sterkt mot rivningen, men hele saken stoppet opp i forbindelse med den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.
Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i 1949 og i 1960 startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.
Uttrykket Kirkeristen har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Basarene (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no