lokalhistoriewiki.no

Berge (Stavanger gnr. 23/12)

Berge (Stavanger gnr. 23/12) var en gård i Storhaug bydel i Stavanger, utskilt fra tinglest 28. juni 1866. Gammelt matrikkelnr. 38 løpenr. 213. Skyld i 1886 i mark-øre 3-23. Skyldsetning på Hetland Prestegard tinglest 22. november 1850. Se Ætt og heim side 101 1973 for oversatt dokument. [1]

Berge
Fylke: Rogaland
Kommune: Stavanger
Gnr.: 23
Bnr: 12

Eiere og beboere

"No. 4. Christian Johnsens Eiendom «Berge» kaldet, der grændser mod Nord til Egeland, mod øst til Digernæs, mod Syd til Søen og Ramsvig og mod Vest til Gillieland"[2].

Christian Johnsen

Skjøte til Christian Johnsen datert 15. mai tinglest 20. november 1851[3].

Han solgte straks til neste eier.

Gitle Torkildsen Årstad

Skjøte til Gitle Torkildsen Årstad datert 24. oktober tinglest 20. november 1851[3].

"Christian Johnsen fikk skjøte fra Dept. dat. 15. mai 1851 tgl. 20. nov. s.å. Arealet oppgis til 190 000 □ alen. Allerede 24. oktober samme år selger han «Berge» med den på samme stående ladebygning for 200 Spd. til Gitte Torkildsen Årstad (skjøte tgl. 20. nov. 1851). Denne var gift med Anne Gurine Årstad som ifølge erklæring dat. 12. august 1871 fra barna Jakob, Torkild og Andreas fikk sitte i uskiftet bo.

Ved kjøpekontrakt av 23. jan. 1877 solgte hun så «Berge» til pastor Lars Oftedal som ønsket skjøtet direkte utstedt til Bethania Waisenhus, hvilket også ble gjort ved skjøte dat. 21. tgl. 22. januar 1887. Stedet heter nå «Emmaus»." [2]

Gitle Torkildsen Årstad[4] var født 1813 på Bilstad i Heskestad[5], men flyttet med foreldrene Torkel Jakobson og Anna Torkelsdatter Birkemo til Nedre Hetland[6] i Helleland. Gift 1836 med Anna Gurine Jakobsdatter. Foreldre Jakob Klausen og Malene Amundsdatter. Han ble også kalt Gitle Torkelsen Aarstad.

Barn:

  1. Torkild Gitlesen , 1836 -
  2. Dødfødt barn , 1839 -
  3. Jakob Gitlesen , 1841 -
  4. Andreas Gitlesen , 1843 -


På bruket var det i 1865[7] 1 hest, 6 storfe, 1 svin. Utsæd: ½ tønne. bygg, ½ tønne havre, 1 ½ tønne poteter. Gitle Torkildsen Aarstad bodde på bruket sammen med kona Ane Jakobsdatter, sønnene Jakob og Andreas og datteren Ingeborg. Gitle døde i 1868[8].

Under Folketellinga 1875[9] bodde følgende 2 familier på bruket i tillegg til moderen:

Folketellinga 1875
H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke
001 Torkel Gitlesen Aarstad 01 1836 Egersund - hf g Selveier Gaardbruger, Kjører
002 Gunhild Willumsdatter 01 1835 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - hans Kone g -
003 Adolf Torkildsen 01 1864 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
004 Wilhelm Johan Torkildsen 01 1867 Stavanger - s ug -
005 Gerhard Theodor Torkildsen 01 1872 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
006 Tønnes Gothfrid Torkildsen 01 1875 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
007 Regine Gerhardine Torkelsdatter* 01 1870 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - d ug -
008 Ane Guria Jakobsdatter 01 1812 Egersund - hf's Moder e Folgeenke
009 Andreas Gitlesen Aarstad 02 1843 Egersund - hf g Gaardbruger, Kjører
010 Ingeborg Svendsdatter 02 1846 Fossand Sogn, Høgsfjord Prgj. - hans Kone g -
011 Adolf Severin Andreassen 02 1866 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
012 Gustav Theodor Andreassen 02 1868 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
013 Anton Gunvald Andreassen 02 1872 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - s ug -
014 Inger Andrea Andreasdatter 02 1870 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - d ug -
015 Gemalia Andreasdatter 02 1875 Frue Sogn, Hetlands Prgj. - d ug -

Andreas Gitlesen[10] bodde med familien i 1891[11] i Stiftelsesgata 34 (Stavanger). I 1910 og 1920 bodde familien på Nedre Tasta på gnr. 29/63 "Lierdal"

Bethania Waisenhus

Skjøte til Bethania Waisenhus ved pastor Lars Oftedal fra enken i uskiftet bo Gurine Årstad datert 21. tinglest 22. januar 1887[12].

 
Emmaus gård Foto: Stavanger byarkiv

"Gården ble brukt som sommersted for barna på Waisenhuset. Seinere, i 1927, flyttet hele institusjonen dit. Da ble barnehjemmet fordelt på åtte vanlige bolighus med tolv barn i hvert hjem. Her fikk barna bo sammen med en "tante" og andre voksne som i en familie. Hvert hjem hadde sitt særpreg, og tanken var å bryte med det gamle anstaltpreget som barnehjem hadde hatt tidligere. I Emmaus var det også vanlig gårdsdrift, og barna kunne delta i arbeidet med jorda og med dyrene. Også skredder-, snekker- og skomakerverkstedet ble flyttet fra Bergeland til Emmaus."[13]

Litteratur og kilder

Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 698-699 i Digitalarkivet

Referanser

  1. ↑ Ætt og heim. Stavanger. 1973, artikkel av Sevald Simonsen. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ 2,0 2,1 Ætt og heim. Stavanger. 1975, artikkel av Sevald Simonsen. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ 3,0 3,1 Jæren og Dalane sorenskriveri, AV/SAST-A-100306/4/41/41BB/L0004: Pantebok nr. 4a, 1850-1852, s. 402-403 i Digitalarkivet
  4. ↑ Gitle Torkildsen Årstad i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Valand, Petrus. Hetland skipreide i 450 år. Utg. Eigersund og Lund kommunar. Eigersund. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Valand, Petrus. Hetland skipreide i 450 år. Utg. Eigersund og Lund kommunar. Eigersund. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Folkeelling 1865:
  8. ↑ Gitle Torkelsen Berge i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Folketellinga 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052248001092
  10. ↑ Andreas Gitlesen Årstad i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Folketellingen 1891: https://www.digitalarkivet.no/pf01052915019712
  12. ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0009: Pantebok nr. 16, 1885-1888, s. 524-525 i Digitalarkivet
  13. ↑ Johnsen, John G.. Storhaug bydelsleksikon. Utg. Mesi forl.. Stavanger. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Berge_(Stavanger_gnr._23/12)&oldid=2555789»