Birger Eriksen
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo.
Bakgrunn
Birger Eriksen var sønn av handelsmann og skipper Caspar Edvard Eriksen (1841–83) og Jensine Petrine Arentsen (1842–1936). Han ble gift i 1903 med Christiane Sæhlie (1875–1952) fra Vang på Hedmarken. Kona var datter av brukseier Andreas Olsen Sæhlie (1832–1896) og Christiane Benedicte f. Todderud (1843–1929).
Karriere før krigen
Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg.
Kampene 9. april 1940
Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Det var klart at dette ikke dreide seg om et mindre brudd på Norges nøytralitet, idet skipene allerede hadde beskutt vaktskipet «Pol III». De hadde ikke stoppet for varselskudd for kystfestningene lenger ut i fjorden. Eriksen bedømte situasjonen dithen at det rette var å skyte skarpt mot skipene, uten å kaste bort tid på ytterligere varselskudd.
Han valgte selv å lede hovedbatteriet fra fremste rekke, noe festningskommandanten normalt ikke ville gjort. Eriksen forklarte senere at dette gjenspeilet graden av alvor han la i situasjonen. Ordren om å skyte ble gitt 0421. Ettersom siktemekanismen ikke fungerte hadde Eriksen selv bedømt avstanden; han kjente hvert skjær og hver holme rundt festningen, og skuddene traff der de skulle.
Dagen etter måtte festningen overgi seg etter voldsomme flyangrep. Ingen norske soldater hadde blitt alvorlig skadet, men festningen hadde heller ikke noe å slå tilbake med overfor flyene.
Etter krigen
Eriksen uttrykte flere ganger etter krigens slutt at han hadde til hensikt å reise nordover for å besøke sin slekt på Lofoten. Dette ble det aldri tid til, og han levde resten av sitt liv i Sør-Norge.
Æresbevisninger
Eriksen ble etter krigen tildelt Krigskorset med sverd, og de franske utmerkelsene Croix de guerre og Æreslegionen.
Etter hans død ble urnen først satt ned i Drøbak, men i 1977 ble den flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo. Graven er på gravlundens østre del.
Det er reist en statue av ham på Oscarsborg festning, en byste i Moskenes, og en byste i Badeparken i Drøbak. I oktober 2008 avduket kong Harald V et maleri av Eriksen i Oslo Militære Samfund. Uniformen han bar 9. april 1940 er utstilt på Lofoten Krigsminnemuseum.
Litteratur
- «Birger Eriksen» i Samlagets historieverk for videregående skole
- Jan Dagfinn Monssen: Nordlendingen som senket Blücher
- Kay Olav Winther: Oberst Birger Eriksen: 50 år siden han døde i bloggen Drøbaknotater, publisert 16. juli 2008, hentet 8. februar 2009
- «Kongen ærer oberst Eriksen» i Østlandets Blad 19. oktober 2008, hentet 8. februar 2009
- «Birger Eriksen» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Birger Kristian Eriksen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Birger Eriksen i Historisk befolkningsregister.
Galleri
Minnesmerket over Birger Eriksen i Badeparken i Drøbak ble reist i 1975.Foto: Stig Rune Pedersen
Nærbilde av teksten på minnesmerket over Birger Eriksen i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnetavle ved siden av Birger Eriksens grav på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Nærbilde av Eriksens grav med portrettrelieff i bronse.Foto: Stig Rune Pedersen
