Bislett stadion
Bislett stadion er en idrettsarena i bydel St. Haushaugen på Bislett i Oslo, med adresse Louises gate 1. Eier er Oslo kommune.
Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av byløkken Bislett og som fra 1846 ble brukt av Bislet teglverk til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 etter initiativ fra Martinius Lørdahl (1873-1933). Sportshus og tribuner historisk trestil ble oppført etter tegninger av Bærums kommunearkitekt Olaf Boye.
Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var Ole Sverre.
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes Idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var Frode Rinnan. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.
Rinnan sto også bak oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.
Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. Hele det opprinnelige olympiske anlegget og arbeidene etter Sverre og Rinnan ble fjernet. Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15 000-17 000 tilskuere, alt etter hvilken type arrangement som avvikles.
Bislett stadion er internasjonalt kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games, arrangert her siden 1966.
Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen Hjalmar Andersen (1923-2013) og friidrettsutøveren Grete Waitz (1953-2011), begge utført av Nils Aas, samt en statue av skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannessen, utført av Nina Nesje.
Ved Bislett stadion (ved krysset Sofies gate/Louises gate), ligger Martinus Lørdahls plass. Plassen ble oppkalt i 1934 etter pådriveren Martinus Lørdahl, som blant annet også var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918.
Galleri
Motiv fra hovedinngangen mot Bislettgata.Foto: StigRune Pedersen (2012)
Motiv fra inngangen mot Martinus Lørdahls plass.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Motiv fra tribuneanlegget ved Bislett stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Harstad Mandskor på Bislett stadion i 1935 under den 12. Landssangerfesten.Foto: Fra Harstad Mandskors arkiv
Produksjon av skøyteis på Bislett stadion i 1958.Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Motiv fra fotballkamp mellom Skeid og Frigg på Bislett stadion i 1967. Ole Sverres klubbhus i bakgrunnen.Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bislett på arc!
- «Bislett stadion», Wikipedia