Bjertnes (Modum)

Bjertnes er en navnegard i tidligere Heggen sokn i Modum kommune. Garden ligger i nordhellinga ned mot Tyrifjorden avgrenset av Dignes i øst og Askerud i vest. Gårdsnummer er 5, fra 1838 med løpenumrene 7 og 8, og før det igjen matrikkelnr. 67. Den vesle garden er gammelt selveie som ble kløyvd mellom to brødre i 1791. I 1918 ble det østlige bruket igjen kløyvd mellom to brødre, men delingen ble aldri fullstendig gjennomført. Til tross for den beskjedne størrelsen er det ikke kjent om brukerne har hatt tilleggsnæringer av betydning, men vi kan vel anta at fisket i Tyrifjorden og arbeid i skogen har hatt betydning. De to tunene ligger knappe 100 meter fra hverandre. Det ene er fritidsbolig. Det er flere helvårs- og fritidsboliger på det tidligere gardsområdet.

Bjertnes
Alt. navn: Bjertnæs
Fylke: Buskerud
Kommune: Modum
Gnr.: 5

Gården udelt fram til 1791

Den eldste kildehenvisningen til Bjertnes i Modum, finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene vissøre og leding til Akershus len fra 1528. Der het det at det gikk fattige 1 album av jordbruksenheten.[1] Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård. Antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene, slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.

Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som sjølstendig bosatt rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i landskyld. Etter det ble gården raskt opparbeidet, og skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert, og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund landskyld. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.[2] Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en førstebyksel på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.

Under Krabbe- og Bjelkefeidene var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes, med sine 5 lispund, i det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor, Jørgen Fillipsen i Christiania, ble betalt med. 40 år gamle Ole Larsen var Jørgens leilending i 1666, og drev gården uten mannlig arbeidshjelp. I 1676 var leilendingen Lagrettemann Anders Bjertnes. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden Ole Bjertnes. Fra de bratte liene over gården kunne han drive ut 2-3 tylvter bjelker årlig. Den mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre, og det var natureng nok til 24 lass høy som ga fôr til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda, som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt forhøyd til 11 lispund.[3] Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.

En taksering ble tatt opp på gården i 1740.[4]

Ved matrikkelforarbeidet fra 1802 hadde Erik og Jul Julsen delt bruket mellom seg med 2 1/2 lispund hver, og hvert av brukene ble satt til en verdi av 150 riksdaler.[5] Derfra følger vi brukene hver for seg.

Nedre Bjertnes 5/1

I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, Bjertnes 5/19, på oversiden av bygdeveien mellom Sylling og Vikersund. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at det har vært selvstendig gårdsdrift her. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.

Skal vi finne ut av gårdshistoria lengre bakover i tid, er Norske gardsbruk et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som ble satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble, sammen med stabburet og et bryggerhus, sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest, dyrket de opp 70 dekar sandjord, og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt, blir det ikke sagt noe om.[6]

Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886, får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881, til 1952.[7]

Øvre Bjertnes 5/2

[tekst mangler]

Referanser

  1. H.J. Huitfeldt-Kaas: Norske Regnskaber og Jordebøger bd 4 1906, s. 384 «Byertnes».
  2. Roar Tank, Modums historie, Modum Sparebank 1952, s. 130.
  3. Matrikkelutkastet 1723, Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".
  4. Pantebok 1C, fol 317.
  5. matrikkelforarbeidet 1802, Buskerud fogderi, Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld.
  6. Lars Berg Norske gardsbruk: Buskerud fylke I, Norske gardsbruk 1948, s. 884
  7. Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag, Bjertnæs 5/1.