Brannkanon

En brannkanon var opprinnelig betegnelsen en kanon som ble brukt til å varsle innbyggerne om brann i byer. I dag brukes ordet også om vannkanoner montert på redningsfartøy, men det er den eldre betydningen som omtales her.

Brannkanonen stod gjerne plassert ved brannstasjonen eller ved et utkikkstårn hvor det ble holdt brannvakt. På steder med en festning nær byen ble gjerne en av festningens kanoner brukt. Skuddet, kalt et brannskudd var ikke bare et signal om at brannmenn måtte skynde til stedet, men også at andre innbyggere måtte trå til for å redde egne og andre hus.

Andre vanlige måter å signalisere om brann på var branntromme og ringing med brannklokke eller kirkeklokkene.

Brannkanoner er kjent i Norge fra 1700-tallet og 1800-tallet. Siste gang brannskudd ble brukt i Oslo var under Balkebybrannen 1879. I Ålesund ble brannkanonen, som var kjøpt inn fra Kristiansten festning i Trondheim, brukt siste gang under bybrannen i 1904. Det var en 18-punder, som var så kraftig at lufttrykket flere ganger hadde ført til skader på vindusruter i nærheten når den ble avfyrt.

Kilder og litteratur

• I fyr og flamme : Ålesund brannvesen gjennom 150 år, 1864-2014. Utg. Ålesund brannvesen. Ålesund. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.