Buggesaga
Buggesaga lå på Torstrand i Larvik.
Da Larviks-firmaet Johan N. og Alexander Bugge gikk i oppløsning i 1857, grunnla Alexander Bugges to sønner, Johan Frederik og Niels Magnus Bugge, det nye firmaet Bugge & Co., som fortsatte familietradisjonen med salg av simpel trelast til hollenderne. Denne lasten ble, som før, rått tilhugget eller skåret med håndkraft på den store strandtomta som hørte til familieeiendommen Buggegården i (nå) Kirkestredet 6.
Johan Frederik Bugge døde allerede i 1861, og en tid etter ble bedriften flyttet til den gamle reipbanetomta på Torstrand, der dampdrevet sagbruk ble satt i drift sommeren 1864. Det var utstyrt med to oppgangssager, en enkel og to doble sirkelsager og kappsag til ved.
«Buggesaga», som den alltid er kalt, sysselsatte til å begynne med 9 mestre og 14 arbeidere, og 2 maskinister og 2 fyrbøtere betjente dampmaskinen på 20 hk og gassanlegget for belysning. I 1865 ble det skåret omkring 4 800 tylfter (1 tylft = 1 dusin) tømmer, men driften ble utvidet senere.
Da Niels Magnus Bugge døde i 1869, ble sagbruket overtatt under det gamle firmanavnet av kragerømannen Peter Bredsdorff og Theodor Singdahlsen. I 1870 var arbeidsstyrken ved Buggesaga oppe i 8 funksjonærer og 50 arbeidere, og det ble skåret 8 000 tylfter tømmer til 1 200 tylfter planker, 12 000 tylfter battens (plank) og 8 000 tylfter bord. I 1876 ble en del av sagbruket bygd om til høvleri.
Da Theodor Singdahlsen døde i 1873, overtok skipsfører H. M. Singdahlsen hans halvdal i firmaet, men ble utløst i februar 1876 av Bredsdorff. Bredsdorff skal ha vært en overmåte dyktig og sympatisk arbeidsherre. I 1878 solgte Bredsdorff Buggesaga til svigersønnen Jon Abrahamsen, men gikk snart over til skiftende eiere, med J.M. Hansen Just som bestyrer. I 1898 dannet en rekke personer i Larvik og Sandefjord et aksjeselskap på 150 000, senere utvidet til 300 000 kroner, og drev firmaet videre under navnet A/S Larviks Dampsag og Høvleri.
Buggesaga ga navnet til «Buggehållet», som var identisk med den nåværende Kanalen. Dengang var den gjennomgående mellom Lågen og fjorden.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 396 og 432.
- Østlands-Posten: Avisartikkel 14. august 1973.