Byskriver

Byskriver var tittelen til byrådets sekretær fra enevoldstida. Skriveren hadde primært juridiske oppgaver, som tinglysing. Det siste byskriverembetet var i Oslo, og dette ble slått sammen med Oslo skifterett i 2003.

Bakgrunnen for at man trengte en byskriver var at bytinget ble oppretta som underrett i byene i 1662. Dermed ble byrådets domstol, rådstueretten, regulær domstol i annen instans. Byskriveren ble sekretær for den nye underretten, og ble derfor også tidvis kalt bytingskriver. Flere byer tilsatte også en egen skriver for rådstueretten, en rådstueskriver.

Den viktigste oppgaven var å føre bytingsprotkollene og andre rettsbøker knytta til byfogdens virke. Byskriveren sto også for tinglysing, og han var skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. I mindre byer kunne byfogden selv fungere som byskriver. Fra 1795 ble byskriveren protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 i prosteretten.

På 1600-tallet, og i noen tilfeller også senere, var det flere steder kompetansestrid mellom byskriveren og rådstueskriveren i byene som hadde begge embeter. Noen steder ble dette løst ved å slå dem sammen til et by- og rådstueskriverembete. Da magistrats- og rådstueskriverembetene ble avskaffa i 1917, ble noen av magistratens oppgaver overført til byskriveren.

Oslo beholdt sitt byfogdembete lenger enn andre steder i landet, og derfor eksisterte også byskriverembetet lenger i hovedstaden. I 2003 ble byskriverens kontor slått sammen med Oslo skifterett, som da ble hetende Oslo skifterett og byskriverembete. I 2006 ble denne slått sammen med Oslo byfogdembete. Byskriverembetet var dermed vekk både som selvstendig enhet og i navnet, men det var først i 2020 at byfogdembetet ble slått sammen med Oslo tingrett slik at embetet forsvant helt.

Kilder og litteratur

• Byskriver i Norsk historisk leksikon.
• Byskriver i Store norske leksikon.
• Byskriver på Wikipedia på bokmål og riksmål.