Chausseen Heggshusbrua-Stubberud

Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.

Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg.

Ole Christian Haugs notater om vegbygginga

28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved Mellemrustad eller et annet beleilig stæd til Dybdals Bro og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Ole Haug H Hermandrud H Jørgenset O Berg H Nøkleberg E Nøkleberg O I Sandager M Nøkleberg Olaus Fjeld M Fjeld P C Blikset O Skattum P Gulbrandsen. Nordlien 28. Oktober 1886."

28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."

23/9 1888: "Søndag 23. September foreløpig befaring af Veilinjen Hexhus Bro=Stubberud af Ingeniørløitnant Hansen Udstikningsformand Bøe. Ordfører Andersen Haaken Hermanrud H Jørgenset O Haug O. C. Nøkleberg O I Sanager P Blikset."

25/1 1889: "Den 25. Januar blev i Herredsstyrelsen enstemmig bevilget 16200 kr. til Vei_Sjaase=Hekshus bro-Stubberud 4 m bred med stenlag, Grund og Jerde skaffer de intereserede og naar den nye Vei er færdig og aabnet for færdsel nedlegges den gamle Vei fra Sogstad til Breli."

23/2 1889: "23. Februar blev vi underrettet om at Amtet havde approberet beslutningen om nye Vei fra Hex=Bro=Stubberud og nedleggelse af den gamle Vei fra Sogstad til Breli altsaa paa 29 Dage Amtmand Skjoldborg Veimester Kristie Lensmand Gihle H Jorgenset og Jeg befor den gamle Vei der skulde nedlegges."

26/6 1889: "26. Juni gik veiarbeidet paa Jørgenseteie ind i Bjørnstadskogen."

30/7 1889: "Tirsdag 30. Juli begynte Veiarbeidet fra Pæl No. 191 – 1910 m lidt ovenfor Jørgenseteie ved forman Kringlom og Slaven Opsynsmand Fleisvig. Det blev 4 Mand hær i Losji."

7/8 1889: "7. August begynte veiarbeidet i Jordet hær."

18/10 1889: "18. Oktober blev Nyveien ferdig opi gamle Veien og aaben for trafikk."

19/12 1890: "Den 19. Desember sluttede veiarbeidet færdig til Sannager og gjort en stor del ovenfor."

9/7 1891: "9. Juli blev Veilinjen Hexhus Bro-Stubberud færdig, altsaa 2 Aar og 2 Maaneder fra Arbeidets begyndelse."