Egnehjem

Egnehjem er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. Hagebyene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.

I Oslo har Egnehjemveien fått navn etter denne trenden. Arctanderbyen, som var landets første hageby, ligger til denne veien.

Egne Hjem i Bærum ble utbygget av Typografenes Byggeselskap som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på Nedre Nadderud gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.

Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter andre verdenskrig i Gulskogen leir i Drammen fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

Notodden finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til Norsk Hydros arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er Egne Hjems gate.

Se også

Kilder