Eivind Astrup
Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 i Folldal, Hedmark) var en av de tidlige polarfarerne, omtrent jevngammel med Roald Amundsen. Han deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-1892 og 1893-1894).
Familie
Eivind Astrup var født i Kristiania som sønn av grosserer Harald Astrup (1831-1914) og Emilie Johanne Smith (1836-1915), og var bror av arkitekten Thorvald Astrup.
Liv og virke
Astrup deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-1892 og 1893-1894). På den første ekspedisjonen foretok Astrup og Peary viktige kartlegginger av Grønlands nord- og nordøstlige utstrekning. De påviste blant annet at Grønland var en øy. Det ble også gjort etnografiske studier av verdens nordligste folkestamme.
Den andre ekspedisjonen ble mindre suksessrik på grunn av sykdom (dysenteri som følge av bedervet hermetikk), men Astrup fikk likevel foretatt noen kartlegginger.
Sykdommen på den siste ekspedisjonen med Peary hadde svekket Astrup. Han døde under uklare omstendigheter i forbindelse med en skitur ved Hjerkinn i romjula 1895. Det ble nevnt at han kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland (Roald Amundsen antyder dette i sin private dagbok), og at det var dette, og ikke ettervirkninger av dysenterien, som hadde svekket ham. Dette er imidlertid aldri blitt bekreftet. Han ble uansett funnet død i fjellet 21. januar 1896, og selvmord ble antydet i samtiden, i hovedsak av utenlandske aviser. I norske aviser ble dette tonet ned, for eksempel beskrev Aftenposten funnet av Astrup slik i sin morgenutgave 22. januar 1896:
| Saa gik det da, som man kunde vente: Kun et afsjelet legeme var, hvad man fandt igjen af den kjække unge polarforsker, og hvorledes han - den unge livsfriske, kraftige, kjernesunne og haabefulde mand - har sat livet til, det ved man ikke i det øieblik, disse Linjer skrives. Kanskje telegrafen iaften eller inat vil bringe nærmere meddelelser, men foreløbig faar man nøie sig med den lakoniske efterretning i eftermiddagstelegrammet: Dødsaarsagen er ukjendt. ... Det er et kort liv, som nu paa en saa tragisk maade er afsluttet, - men et liv, der har sat Merker i opdagelsernes historie, og som vil bevare hans navn til fjerne tider. | ||
Astrup utga i 1895 boka Blant Nordpolens naboer, hans eneste utgivelse.
Ettermæle
I følge Norsk polarinstitutt inspirerte Astrup Roald Amundsen, og bragdene hans ble høyt anerkjent av Fridtjof Nansen, som brukte Astrups erfaringer og kompetanse i sine forberedelser til Fram-ferden 1893-96.
Ved Frognerseteren i Oslo står en bauta av Eivind Astrup. Den ble reist i 1896, opprinnelig ved veiskillet der Voksenkollveien tar av fra Holmenkollveien, men ble etter forslag fra Helge Ingstad flyttet i 1990 slik at flere kunne se den. På bautaen er de to Grønlandsferdene inntegnet på et kart.
Astrup ble i 1892, etter den første Peary-ekspedisjonen, ridder av St. Olavs Orden som den yngste noensinne. En gate på Frogner i Oslo er oppkalt etter Astrup, Eivind Astrups gate, og i Bergen finnes Astrups vei (tilstøtende til Roald Amundsens vei), som har navn etter ham.
Eivind Astrup er gravlagt i familegrav ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og litteratur
