Erik av Pommern
Erik av Pommern (født 1382 i Rügenwalde (nå Darłowo), død 1459 i Pommern) var Norges konge som Erik/Eirik III fra 1389 til 1442. Han var også konge av Danmark som Erik VII fra 1396 til 1439 og hertug av Slesvig fra 1412 til 1442. I Sverige var han konge som Erik XIII i tre omganger: 1396 til august 1434, oktober 1435 til 1436, og september 1436 til september 1439. Etter å ha abdisert i 1442 tilbrakte han en tid som piratfyrste på Gotland, før han av Christian I ble tvunget til å reise til sitt hertugdømme Pommern.
| Erik III (Erik av Pommern) | |
|---|---|
| |
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Norge, Danmark og Sverige |
| Regjeringstid: | 1389–1442 i Norge |
| Fødselsnavn: | Bogislaw |
| Fødselsdato: | 1382 |
| Fødested: | Rügenwalde (Darłowo) |
| Bortgang: | 1459 |
| Dødssted: | Pommern |
| Foreldre: | Vratislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg |
| Ektefelle(r): | Filippa av England |
Erik, som fra dåpen hadde navnet Bogislaw, var sønn av hertug Vratislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg. Maria var søsterdatteren til dronning Margrete, og da hennes sønn, Olav, døde i 1387 tok hun Bogislaw til seg som fostersønn og gjorde ham til arving. Han ble i 1389 hyllet som konge i Norge, syv år gammel, med Margrete som formynder. I 1392 ble han salvet og kronet i Oslo, antagelig i Hallvardskirken.
I forbindelse med Eriks kroning som konge av Danmark og Sverige den 17. juni 1397 ble det utstedt et dokument kjent som unionsbrevet fra Kalmar. Dette sees dels som et utkast til en unionstraktat, og dermed starten på Kalmarunionen, og dels som et utkast til en håndfestning. Selv om han var konge i alle tre riker var det i realiteten Margrete som styrte inntil sin død i 1412. Etter dette fortsatte Erik de reformer Valdemar Atterdag og Margrete hadde satt i gang.
I 1405 reiste han til Norge. Margrete instruerte ham om hvordan han skulle oppføre seg; han måtte ikke bli for hissig eller for ivrig, og ikke gi nordmennene ting fordi han syntes det var hyggelig, men servere godt øl og skaffe gode venner[1]. Han ser ut til å ha kommet fint gjennom dette besøket, men etter Margretes bortgang lyktes han ikke like godt. Han var særlig opptatt av kongemaktens opphøyde posisjon, og nok ikke så lydhør som han burde vært. Det var i hans regjeringstid flere opprør i Norge mot skatter og utenlandske fogders overgrep. Et av de viktigste var opprøret i 1436 i Borgarsyssel, som ble omfattende og kunne fått store konsekvenser, men som til slutt endte uten noen konsekvenser av betydning. To år senere fulgte Gråtopp-reisningen i Telemark.
Erik døde i Pommern i 1459, og er gravlagt i kirken i Darłowo.
Galleri
Erik av Pommerns segl.
Erik av Pommerns store segl.
Referanser
- ↑ Fortalt av Steinar Imsen i Eirik 3 (Erik av Pommern) på Norgesglasset NRK P1
Litteratur
- Erik av Pommern på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Erik af Pommern på Wikipedia på dansk
- Per Kristian Johansen: «Eirik 3 (Erik av Pommern)» på Norgesglasset NRK P1 etter innslag av Inger Johanne Sæterbakk i samme program 25. juli 2005
| Forgjenger: Margrete |
Konge av Norge |
Etterfølger: Christoffer av Bayern |