Eyvind Alnæs (1872–1932)
Eyvind Alnæs (født 29. april 1872 i Fredrikstad, død 24. desember 1932 i Oslo) var komponist, organist og kordirigent, kanskje best husket for sine romanser og korverk. I samtiden var han også godt kjent som organist, som var hans hovedbeskjeftigelse i en årrekke.
Familie
Eyvind Alnæs var sønn av skolebestyrer Johannes Jørgen Lauritz Alnæs (1835-1916) og Elise Martine Hansen (1851-1931), og ble gift i 1903 med Emilie (“Milly”) Thorne (1882–1976), ekteskapet oppløst ca. 1925. Han var bror til skolemann og språkforsker Ivar Johannes Alnæs (1868-1956) og far til motstandskvinnen og forfatteren Lise Børsum (1908–1985), som var mor til skuespilleren Bente Børsum (f. 1934). Forfatteren Finn Alnæs (1932-1991) var hans barnebarn. Han må ikke forveksles med sin nevø, arkitekten Eyvind Alnæs (1905-1986), som var sønn av broren Ivar Johannes.
Liv og virke
Eyvind Alnæs vokste opp i Fredrikstad, hvor faren var lærer. Han viste interesse for komponering i ung alder, og i 1888 begynte han ved Musik- og Organistskolen i Kristiania. Han hadde Westye Waaler som pionolærer og Peter Lindeman som orgellærer, og Iver Holter som lærer i harmonilære, kontrapunkt og komposisjon.
I 1892, etter at å ha avsluttet studiene i Kristiania, holdt Alnæs en vellykket konsert med egne verker. Han fikk deretter stipend fra A.C. Houens legat, med anbefaling fra Edvard Grieg. Høsten 1892 fortsatte Alnæs sine musikkstudier i Leipzig. Her var han til 1895, da han dro hjem til Norge, og ble organist i Bragernes kirke i Drammen. Her hadde han sin orgeldebut, samtidig som han var en aktiv komponist.
Våren 1897 holdt Alnæs en konsert i Kristiania, og dro deretter med Statens kunstnerstipendium til Berlin. der fullførte han sin første symfoni; C-moll-symfonien, op. 7, som ble ble oppført i Musikforeningen i Kristiania i mars 1898. Dette verket regnes gjerne som Alnæs' gjennombrudd som komponist. Han ble i første rekke mest kjent for sine mange romanser, men hadde også ellers en omfattende produksjon innen laverstykker, korsanger, store symfoniske verk og noe kammermusikk.
Tross komponeringen var det organistgjerningen som var Alnæs' hovedbeskjeftigelse gjennom yrkeskarrieren. I mer enn 25 år virket han som organist i ulike kirker. Han var i Drammen til 1907, og deretter var han organist i Uranienborg kirke i Kristiania. Fra 1916 til sin død var han kantor og organist ved Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke). 1930-1932 var han også organist ved Krematoriet (nå Vestre krematorium).
I tillegg til komposisjon og orgel, var Alnæs gjennom hele karrieren dirigent for flere kor og orkestre, blant annet Oslo håndverkersangforening. 1920-1931 var han dirigent for Holters korforening, og i 1931 ble han leder for Olavsguttene (Oslo domkor).
Alnæs hadde flere verv, blant annet var han 1921-1923 formann i komponistforeningen, og i 1931 ble han formann for TONO. 1922-1926 var han medlem av Koralbokkomiteen.
Eyvind Alnæs fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922, og i 1932, like før han døde, ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, samt tildelt Landssangerforbundets hederstegn.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1875 er Eyvind Alnæs oppført sammen med foreldrene og to søsken på Storengen i Fredrikstad. Også ved folketellingen i 1885 er familien oppført her, med fire flere barn.
Ved folketellingen for 1900 er Alnæs oppført som Organist, Musikinformator, Komponist, Sanginstruktør i Storgade Øvrelund Øvre Bragernes i Drammen (muligens i dagens Øvre Storgate. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med kone og to barn i Elisenbergveien 4 i Kristiania, med titlene Organist, kordirigent, komponist. Ved den kommunale folketellingen samme sted for 1923 er familien oppført på en nærliggende adresse, Elisenbergveien 12. Denne adressen er Alnæs også oppført på i adresseboka for Oslo for 1929, men han var da skilt.
Ettermæle
I et minneord over Eyvind Alnæs i Aftenposten 27. desember 1932 av Torolf Voss, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Eyvind Alnæs er død - var det smertefulle sorgens budskap som hurtig spredtes over byen ved middagstider julaften. Et sørgebudskap der ikke bare virket uendelig sårt for oss herhjemme, men det vil også bli mottatt med den største vemod i hele den nordiske musikkverden og videre overalt hvor Alnæs' herlige romanser og lyriske musikkverker ellers har fått jordbunn. ... Sin største kunst ydet dog utvilsomt Alnæs som romansekomponist, her traff han som regel midt i blinken. Han har i disse sine over hundre romanser efterlatt en rigdom av skjønne lyriske verker som kommende slekter sikkert vil lytte til med samme henførelse som hans samtid. | ||
En portrettbyste av Alnæs i bronse, utført av Wilhelm Rasmussen (1923) står i Oslo Håndverkersangforening.
Eyvind Alnæs er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet av et bronserelieff av ham.
Eyvind Alnæs vei i Nordre Follo og Fredrikstad er oppkalt etter ham.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. desember 1932: minneord over Eyvind Alnæs av Torolf Voss.
- Klaus Egge: Norsk komponistforening gjennom 25 år. Oslo 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kirsti Grinde om Eyvind Alnæs i Norsk biografisk leksikon
- Eyvind Alnæs i Historisk befolkningsregister.
- Eyvind Alnæs i folketelling 1875 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Eyvind Alnæs i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Eyvind Alnæs i folketelling 1900 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Eyvind Alnæs i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Eyvind Alnæs i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Adresseboka for Oslo 1929