Familen Abrahamson på Simensbråten

Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten (i nåværende Oslo kommune) og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.

Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909, da området lå i Aker herred. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området.

I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen hovedgård skulle bli «kulturhus», som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.

Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn.

Det fortelles at Rolf Stranger i et møte sa at det i Oslo er områder som satser på veinavn med spesiell tilknytning. På Manglerud har en veinavn knyttet til landbruk, på Lambertseter til radio/kringkasting, og på Simensbråten til bibelske navn. Det Stranger ikke visste, var at Enoks vei ikke hadde noe med Enok i Bibelen å gjøre og at det var Enok Abrahamsons forslag til veinavn som stort sett ble fulgt i området, navn som Vårveien, Svaleveien, Fiolveien, Linneaveien osv. Navnene har et lyrisk tilsnitt.

Abrahamson utga flere diktsamlinger. I diktene Ekeberg, Vintermorgen på Ekeberg, Ekebergsletta og Ekebergbakken fra samlingen ”Under grågåsens plog” beskriver han området i og rundt Simensbråten:

God morgen, Svingen. I dag har vi vår.
Det synes på de gamle pile,
som høyt over dalens himmel står
og svaier foruten hvile.

De kunstneriske evner lå nok i familien. Enok Abrahamsons søster var malerinnen Birgit Abrahamsen som hadde vært elev av Harriet Backer.

Fruen var Simensbråtens Grand Old Lady

Fru Aagot Floer Abrahamson var også pioner og nedla et stort arbeide for å skaffe stedet alle de sosiale institusjoner det manglet. I 1951 var hun med og stiftet Simensbråten Husmorlag, en forening hun i mange år var formann i. Hun var ivrig med i vel-arbeidet og kjempet aktivt for å bevare Brannfjell som friområde, noe vi i dag må vite å sette pris på! Ekstra beundringsverdig har dette vært når en tar i betraktning at hun drev sitt firma ”Utstyrsmagasinet” frem til å ble ledende i sin bransje.

Utdrag fra intervju med Nordstrands Blad fra januar 1958:

Da De kom hit i 1909 var det vel ikke mange boliger på Simensbråten?

Nei, det fantes bare 3-4 helårsboliger, resten var sommerhytter.

Hvordan var det med lys, vann og vei?

Det fantes ingen av delene. Vi var nybyggere og var mer enn fornøyd med parafinlamper. Vi var heldige og fant godt vann på tomten vår, vann som vi hadde i mange år, helt til det ble bygget på oversiden av oss. Veier fantes ikke og vi måtte bygge vår egen adkomstsvei for å få ferdigattest på huset.

Dere måtte vel brøyte veiene om vinteren også da?

Det må man vel til dels ennå enkelte steder på Simensbråten, men den gangen hadde vi en avtale med forpakteren på Lille Ekeberg, og så sant han hadde tid og anledning kjørte han plogen for oss. Mange ganger etter større snefall var vi faktisk innesnedd.

Hvordan var det med kommunikasjonene til å begynne med?

Det gikk mange år før vi fikk vår første buss. Men før den tiden, mens det ennå ikke fantes forretninger på Simensbråten, måtte vi bære alt vi trengte opp fra byen. Særlig vinterstid kunne dette ofte være nokså problematisk da Brattbakken nærmest var en sklie fra øverst til nederst hele vinteren. Bussreisen var heller ikke bare behagelig til å begynne med. Det var rett og slett fryktelig mange ganger å kjøre ned den bratte bakken i Ryenbergveien, og det hendt at det var så ille at bussen ikke klarte å komme opp bakken, selv med kjettinger på.

Kilder

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.