Gerhard Stoltz-Petersen

Gerhard Stoltz-Petersen (født 26. februar 1869 i Bergen, død 14. august 1958 i Buenos Aires) var forretningsmann, konsul og landeier.

Han var sønn av kjøpmann Emil Petersen (1837–1912) og Louise Albertine Therese f. Stoltz (1845–1917). Etter eksamen artium på latinlinjen ved Bergens katedralskole i 1887 tok han anneneksamen ved universitetet i 1888, men begynte så å jobbe i farens firma.

I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires.

I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, «Don Pedro» Christophersen, bortreist. Stoltz-Petersen bestyrte konsulatet i hans fravær til mars 1906. I mellomtida var unionsoppløsningen skjedd, og Norge og Sverige fikk egne konsulater. Stoltz-Petersen fortsatte da også som svensk konsul, og det til 1907. Han fikk så nok en periode som norsk representant i Christophersens fravær, fra juli 1908 til mai 1909, og Norges nærvær i Argentina var nå oppgradert til en legasjon. I 1910 ble han tildelt St. Olavs Orden.

Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i Det norske La Plata-Samfund og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958.

Kilder

Eksterne lenker