lokalhistoriewiki.no

Gylden

Gylden har vært navnet på en rekke myntenheter brukt i forskjellige områder siden 1300-tallet. I dag er det kun antillansk gylden som er i omløp på Curaçao og Sint Maarten, som er del av Nederland. Navnet ble først brukt om gullfloriner slått i Firenze som en referanse til at de var gylne. På slutten av 1300-tallet kom den mest kjente varianten i middelalderen, nemlig rhinsk gylden. Flere forskjellige varianter av gylden var i omløp i Norge, inkludert gylden slått i Danmark mellom 1490-åra og 1632.

Forskjellige varianter av gylden forklares under i alfabetisk rekkefølge – bortsett fra at rhinsk gyldne er satt først fordi den var såpass dominerende at de andre ofte defineres i forhold til den. Til sist kommer en gjennomgang av gyldenvarianter i nyere tid.

Rhinsk gylden

Rhinsk gylden, også kalt goltgulden, ble slått som gullmynt av rhinske fyrster fra 1386. De etterlikna floriner, men hadde en noe lavere gullvekt. I starten lå den på omkring 3,4 gram, men ut på 1500-tallet hadde den sunket til omkring 2,5 gram. Dette var lenge den viktigste varianten av gylden.

Denne myntenheten ble tatt i bruk som regneenhet i Danmark og Norge, noe som var praktisk særlig i internasjonal handel. Christian II bestemte i 1514 at 1 rhinsk gylden tilsvarte 24 danske skilling. Etter hvert ble skillingen forringa, og allerede i 1524 ble anbefalt kurs satt til 30 skilling per rhinsk gylden i et brev til biskop Mogens Lauritsson på Hamar. Det var åpenbart mye usikkerhet, for samme år regna danske myntmestre hele 40 skilling per rhinsk gylden.

De første dansk-norske gyldenmynter ble slått under kong Hans i 1490-åra. Det ble så slått gyldenmynt flere ganger, den siste i 1632. Under Grevefeiden 1534–1536 og i 1546 ble det også slått dansk-norsk dobbelgylden. Noe av årsaken til at man gjorde dette var at skillingens verdi raste. I 1536 kunne kursen være så dårlig som 160 danske skilling krigsmynt per rhinsk gylden. I 1537 ble kursen satt til 48 danske skilling per rhinsk gylden, og dette ble stadfesta i 1540. Noe senere på 1500-tallet ble 1 riksdaler satt lik 1 rhinsk gylden. Også denne kursen endra seg, slik at den i 1647 lå på 1 3/8 riksdaler per rhinsk gylden, før den året etter stabiliserte seg på 1 1/3 riksdaler per rhinsk gylden.

Bergen-gylden

I Bergen tok man rundt midten av 1400-tallet i bruk gylden som regneenhet, og den ble brukt fra til 1600-tallet. Verdien var satt til 12 danske skilling. I bergenske kilder fra denne perioden kan man i de aller fleste tilfeller gå ut fra at det vises til Bergen-gylden når det bare står gylden; andre myntenheter er gjerne presisert som f.eks. rhinsk gylden. Dette er det viktig å være oppmerksom på, ettersom verdien var satt langt lavere enn rhinsk gylden, som er vanligere i kildene fra andre deler av landet.

Geldersk gylden

Gelderske gylden ble slått som gullmynt i hertugdømmet Geldern i dagens Nederland. De var i omløp i Norden på 1400- og 1500-tallet, og i 1528/1529 ble 1 geldersk gylden verdsatt til 2 mark 4 skilling.

Goltgylden

Goltgylden, eller goltgulden, har blitt brukt som navn på etterlikninger av floriner slått i Tyskland fra omkring 1330. Det ble også brukt som navn på rhinsk gylden, og det kan derfor være noe uklart hva kildene mener. På 1500-tallet ble ordet oftest brukt for å unngå forveksling med sølvgylden, som i Danmark-Norge egentlig var sølvdalere.

Hornsk gylden

Horns gylden ble utmynta i bispedømmet Liège i dagens Belgia, og har navn etter biskop Jakob IX von Hoorn (regjerte 1484–1500). De var i sirkulasjon i Norge tidlig på 1500-tallet. Vi vet at de i 1528/1529 ble verdsatt til 1 mark. Dermed lå verdien av en hornsk gylden på omkring halvparten av en rhinsk gylden, og var en av de minst verdifulle av gyldenenhetene.

Kjøpmannsgylden

Kjøpmannsgylden var en regneenhet som ikke ble utmynta. Den oppsto omkring 1400 i erkebispedømmet Köln, og verdien var satt til omkring en rhinsk gylden, tilsvarende en speciedaler. På tysk ble de kalt Kaufmannsgulden eller Pagamentsgulden.

Sølvgylden

Sølvgylden var et vanlig navn på sølvmynter i dalerstørrelse. Årsaken til at det ble kalt dette er at de skulle svare til en rhinsk gullgylden (se også goltgylden over) i metallverdi. De første sølvgylden ble slått i Tyrol i 1484. I Danmark og Norge ble det bestemt i 1514 at en sølvgylden skulle svare til 24 danske skilling. Første utmynting kom først i 1516, og siste gang de ble utmynta var i 1530-åra. Rundt midten av 1500-tallet begynte man i stedet å kalle dem sølvdalere eller bare dalere.

Ungarsk gylden

Ungarsk gylden ble brukt som navn på gullmynt slått i Ungarn fra 1325. De etterlikna venetianske dukater. I Danmark-Norge ble navnet noen ganger brukt om dukatmynter som ble slått her, men man gikk raskt over til å bare omtale disse som gylden.

Nyere myntenheter

Gylden har moderne tid særlig vært viktig som valuta i Nederland og Østerrike-Ungarn. I sistnevnte var gylden hovedmynt fra 1858 til 1892, men den ble ofte kalt florin. I Ungarn gikk dette over til å hete forint, mens Østerrike gikk over til å bruke schilling.

Nederlands gylden ble brukt helt fra til 1999, da den ble erstatta av euro. I sluttåret var 1 gylden lik 4.26 norske kroner. I de nederlandske oversjøiske områdene ble det brukt en egen variant, kalt antillanske gylden. Den ble opprinnelig brukt på alle øyer i De nederlandske antiller, men siden 2010 er det bare Curaçao og Sint Maarten som bruker den. Surinam hadde egen valuta, surinamske gylden, som i 2004 ble erstatta av surinamske dollar.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gylden&oldid=2357339»