Håkon Magnusson Toresfostre

Håkon Magnusson Toresfostre (født ca. 1069, død 1095 på Dovrefjell) var Norges konge sammen med sin fetter Magnus Berrføtt fra 1093 til sin død. Han var sønn av Magnus Haraldsson og ei ukjent kvinne. Faren ble hyllet som konge etter ønske fra sin far Harald Hardråde. Både Magnus og sønnen Håkon kom i skyggen av sine mer kjente medkonger, henholdsvis Olav Kyrre og Magnus Berrføtt. Håkon regnes ikke med når man nummererer kongene ved dette navn.

Håkon Magnusson Toresfostre
Personalia
Tittel:	Konge av Norge
Regjeringstid:	1093–1095
Fødselsnavn:	Håkon Magnusson
Fødselsdato:	ca. 1069
Bortgang:	1095
Dødssted:	Dovrefjell
Foreldre:	Magnus Haraldsson og ukjent kvinne

Da farbroren Olav Kyrre døde i 1093 ble Håkon hyllet som konge på Opplandene og i Trøndelag, med Olavs sønn Magnus som medkonge. Håkon ble født omtrent på samme tid som faren døde, og vokste opp hos Tore Tordsson (Steigar-Tore) på Steig i Fron. Da Olav døde hadde Magnus hatt kongsnavn i tre år allerede. At Håkon ble hyllet skyldes fosterfaren Tores ambisjoner. For å få ham hyllet måtte det gis en del løfter til bøndene, som opphevelse av landøre og andre pålegg som gikk tilbake til ladejarlenes tid. Magnus og kretsen rundt ham var ikke fornøyd med å måtte dele riket, og spesielt ikke når hans medkonge reduserte inntektene. Det så ut til at det skulle bli åpen strid mellom de to, men den sterke støtten Håkon hadde i Trøndelag fikk Magnus til å tenke seg om.

Det var et anspent forhold mellom de to kongene, men i 1095 løste det hele seg for Magnus sin del da Håkon fikk et illebefinnende og døde under rypejakt på Dovrefjell. Hans lik ble brakt til Nidaros, hvor han ble gravlagt i Kristkirken. Det var ifølge Snorre stor sorg over hans død. Tore Tordsson forsøkte å utnytte dette til å gjøre opprør for å sette inn en ny medkonge, men Magnus slo raskt ned dette og fikk Steigar-Tore hengt.

Kilder

• Snorre Sturlasson: Heimskringla, Magnus Berrføtts saga
• Håkon Magnusson Toresfostre i Norsk biografisk leksikon