Høker

Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning byens borgerskap som hadde rett til drive handel en gros og dermed ble omtalt som kjøpmenn eller grosserere, bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag. For å bli høker krevdes de ingen spesifikke kvalifikasjoner som det ble krevet for å anskaffe et borgerbrev, der det gjerne ble stilt krav til både handelserfaring og formue. På den måten kan høkerne ofte betraktes som en form for annen rangs borgerskap.

Høkeren var et typisk forstadsfenomen i tidligere tider og deres handel var begrenset til detaljhandel i dette nærmiljøet. Ser vi på Christiania i 1801 blir dette tydelig. I folketellinga 1801 er det 77 personer som har tittelen høker, og som er bosatt innafor selve byen eller de regulerte forstedene. De aller fleste av dem bor i forstedene, mens et mindretall bor innafor selve byen. Ser vi på landkommunen rundt Christiania, Aker herred, er det 12 høkere, og alle er bosatt på Grønland.

Ordet høker kommer fra middelnedertysk hoker.

Litteratur og kilder

• Høker på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Høker i Norsk historisk leksikon.