Halden tollsted
Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.
Tollistene for Halden
Tollister for Halden som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:
Nr. | Sted | År | Retning | Handel | Ant. varer |
---|---|---|---|---|---|
1 | Halden | 1686 | Inn/Ut | Samlet | 264 |
2 | Halden | 1731 | Inn | Samlet | 119 |
3 | Halden | 1731 | Ut | Samlet | 77 |
4 | Halden | 1733 | Inn | Samlet | 199 |
5 | Halden | 1733 | Ut | Samlet | 64 |
6 | Halden | 1754 | Inn | Samlet | 539 |
7 | Halden | 1754 | Ut | Samlet | 87 |
8 | Halden | 1756 | Inn | Samlet | 435 |
9 | Halden | 1756 | Ut | Samlet | 112 |
10 | Halden | 1762 | Inn | Samlet | 436 |
11 | Halden | 1762 | Ut | Innenriks | 63 |
12 | Halden | 1762 | Ut | Utenriks | 97 |
13 | Halden | 1774 | Ut | Samlet | 116 |
14 | Halden | 1786 | Inn | Samlet | 312 |
15 | Halden | 1786 | Ut | Samlet | 137 |
Kilder
- Tollprotokollen 1685, 1786.
- Halden i Store norske leksikon.
Halden tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |