lokalhistoriewiki.no

Hamar Stiftstidende

Hamar Stiftstidende var ei dagsavis, opprinnelig ukeavis, som ble gitt ut på Hamar fra 1847 til 1971, de første åra under navnet Hamars Budstikke. Lokalt ble den omtalt som Stikka. Den var opprinnelig en liberal avis, og i perioden da Olaus Arvesen var redaktør, 1866–1872, var den sentral for grundtvigianismen i Norge. Så fort han hadde gått av ble avisa fra 13. juli 1872 et konservativt organ. Et forsøk på å gjenopplive avisa etter konkursen i 1971, under navnet Nye Stiftstidende, gikk dårlig, og denne avisa måtte gi seg i mai 1972.

Det var trykker Johan Gulbrandsen Hovi som starta opp avisa i 1847, men etter å ha fått ut bare fem numre døde han brått bar 22 år gammel. Enka Anne Hovi tok over, og etter at hun i 1852 ble gift med Thorvald August Hansen ble han eier og utgiver. Opprinnelig ble avisa redigert og utgitt fra Romedal, men i 1850 flytta den til Hamar og begynte med to utgaver i uka.

Navneendringa fra Hamars Budstikke kom da Hamar ble bispesete i 1864. Først het den Hamars Budstikke og Stiftstidende, men i 1866 ble navnet endra til bare Hamar Stiftstidende. Samme år tok Olaus Arvesen over redaktørstolen. Avisa hadde vært liberal fra før, men han tok dette betydelig lenger. Til slutt ble konflikten med eierne for hard, og han måtte si opp. Arvesen starta straks konkurrenten Oplandenes Avis.

Anne Hovi og Thorvald August Hansen solgte seg ut i 1882, og et aksjeselskap tok over. Antall utgaver økte, inntil avisa nådde seks i uka i 1889. I hovedsak støtta avisa Høyre, men i en periode ga den også støtte til Frisinnede Venstre. Hedmark var ellers dominert av venstreaviser, så Hamar Stiftstidende ble raskt det viktigste Høyre-organet i amtet. Det var i denne perioden at avisa fikk tilnavnet «Den gamle dame» hos konkurrentene. I 1916 ble konkurrenten Oplandenes Avis innlemma, og avisa ble deretter utgitt under navnet Hamar Stiftstidende og Oplandenes Avis. I 1929 ble også Østerdalens Avis innlemma.

Den 1. juli 1943 ble avisa stengt ned at okkupasjonsmyndighetene. Første utgave etter krigen kom 14. mai 1945. Den ble så gitt ut fram til 10. desember 1971, og om vi ser bort fra avbruddet under krigen er dette den lengstlevende avisa på Hamar. Hedemarkens Amtstidende ble innlemma i 1959, og etter dette ble avisa bare kalt Stiftstidende.

Da avisa gikk konkurs i 1971 mente en del av journalistene at det måtte gå an å redde den, og forsøkte seg med Nye Stiftstidende. Men de måtte gi opp dette etter bare noen måneder.

Navnehistorikk

Ettersom det ble en del navneendringer gjennom avisa historie, er det for enkelt hets skyld greit å sette opp en oversikt:

  • Hamar Budstikke: 29. juli 1847–ca. 1864.
  • Hamar Budstikke og Stiftstidende: ca. 1864–28. september 1866.
  • Hamar Stiftstidende: 2. oktober 1866–30. juni 1916.
  • Hamar Stiftstidende og Oplandenes Avis: 1. juli 1916–11. mai 1929.
  • Hamar Stiftstidende: 13. mai 1929–30. juni 1943 og 14. mai 1945–31. mars 1959.
  • Stiftstidende: 1. april 1959–10. desember 1971.

Fortsatt som Nye Stiftstidende til 18. mai 1972.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamar_Stiftstidende&oldid=2557383»