Hans Jacob Ræder
Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (født 19. september 1831 i Trondheim, død 3. juni 1920 i Vestre Aker) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning fra 1890 til 1899.
Ræder ble sekondløytnant i 1851, premierløytnant i 1857 og året etter adjutant i Generalstaben. I 1862 ble han kaptein, og tjenestegjorde ved 2. Akerhusiske Infanteribrigade, i Generalstaben og fra 1873 som major i Norske Jegerkorps. En periode var han oberstløytnant ved kommandoekspedisjonen i Stockholm, og i den svenske folketellinga for 1880 finner vi Ræder og familien på adressa «Humlegården N:o 43», i nærheten av det militære området Gärdet.
I 1888 ble han oberst og sjef for Østerdalens Korps, og i 1890 ble han utnevnt til generalmajor, sjef for 1. Akershusiske Infanteribrigade og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde stillingen til han gikk for aldersgrensen i 1899. Som kommandant viste han stor interesse for festningens historie og tradisjoner, og særlig spørsmålet om Karl XII’s død. Han var også formann i Haldens Minder.
Ræder var gift med sin kusine Francisca Margarethe Marianne Ræder, og var far til blant andre diplomaten Johan Georg Jacob Ræder (1877-1954).
Kilder
- Norsk biografisk leksikon.
- Hans Jacob Ræder i Historisk befolkningsregister
- Raeder, Jakob i Folkräkning 1880 for Stockholms stad fra Riksarkivet.
| Forgjenger: Christian Semb Grimsgaard |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Ole Hansen |