Hans Ulrich Mølmann
Hans Ulrich Mølmann (født 29. september 1715, død 3. mai 1778) var lagmann i Trondheim fra 1749 til 1778.
Embetskarriere
Mølmann hadde fått løfte på lagmannsstillingen ved første vakanse og fikk bestalling 31. januar 1749. Han hadde ikke juridisk eksamen og måtte ha dispensasjon. Han overtok embetet 3. oktober 1749.
Mølmann ble i 1735 dimmitert fra Trondheim lærde skole og immatrikulert med Ludvig Holberg som privat-preseptor. Han tok ingen eksamen. Mølmann studerte en tid fra 1735 ved Københavns universitet. Etter en lengre europareise der han besøkte flere utenlandske universiteteter vendte han tilbake til Trondheim og overtok farens forretninger. Mølmann avanserte i titler fra Commerce og kammerråd med bestalling 24. desember 1748, justisråd fra 1750, etatsråd fra 1752 til konferanseråd fra 1768. Den 10. mai 1776 fikk han stiftamtmanns rang. (med ansiennitet fra 29 januar 1770)
Økonomi
Mølmann var en av Trondheims mest fremtredende forretningsmenn og industrigründere. Mølmann drev sin omfattende forretningsvirksomhet samtidig som han skjøttet lagmannsembetet. Han ledet et interessentskap som forpaktet tollen i Trondheim, Kristiansund og Molde mot årlig avgift på 32 000 rd. Han fikk tittel av generaltollforpakter. Tollforpaktningen var svært lønnsom. Han ble dermed istand til å ta initiativ til sukkerraffineriet i Trondheim i 1752 og Mostadmarken jernverk i Strinda. Mølmann eide også parter i Røros kobberverk. I forbindelse med utnevnelsen til lagmann i 1749 betalte han 1000 rd. for byggingen av tårnet til Vår Frue Kirke i København.
Familie
Hans Ulrich Mølmann ble født 29. september 1715 og døde 3.5. 1778. Mølmann var sønn av Thomas Mølmann og Stinchen Tyrholm. Thomas Mølmann var kjøpmann i Trondheim og tilhørte en rikmannsslekt i Trøndelag.
Mølmann ble i 1750 gift med Gudlov Hveding (1722–1799), datter av Jens Christensen Hveding (1691–1758) og Elisabeth Marie Herdal. Hveding var by- og rådstueskriver i Trondheim og hadde vært konstituert lagmann i 1742.
Gudlov Hveding var søster av Jacob Bentzon Hveding som var lagmann i Stavanger.
Deres eneste datter Stinchen Anna Catharina Mølmann ble gift med general Carl Jacob Waldemar von Schmettow.
Bosted
Utdypende artikkel: Harmonien (Trondheim)
Mølmann bodde først i Krambugata, og denne eiendommen hadde i følge branntaksten fra 1767, av: forhusbygning; sidebygning med kammer, stue og kjøkken; sidebygning mot sør, størhus, stall; tverrbygning og et stabbur. Bygningene ble til sammen verdsatt til 1000 riksdaler. Dette tyder på at eiendommen var stor og rommelig. Hornemannsgården, som riktignok ennå ikke hadde fått sitt tilbygg og sin tredje etasje, ble samme år verdsatt til 1200 riksdaler.
Mølmann bygget i årene 1769-1773 rokokkopaléet som senere ble kjent som Harmonien. Huset tilhørte fra 1825 Klubselskabet Harmonien. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom som lagtingssal i huset. I årene før hadde lagtingets møter blitt holdt i Domkirkens søndre langskip.
Lagtingsskriver
Lorentz Ewensen (1728-1790) er nevnt som lagtingsskriver i 1769.[1] Han var prokurator og rettshistoriker og en av sin tids mest fremtredende rettslærde. Han ble ex. jur. i 1754. Ewensen gav ut en lang rekke artikler og større arbeider om rettshistoriske emner. Han utga et eget tidsskrift. Der publiserte han aktene om trolldomsprosessen mot Ole og Lisbet Nypan basert på et håndskrift i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[2] Ved å knytte Ewensen til seg kunne Mølmann, som ikke selv hadde formell juridisk utdannelse, støtte seg på en høyt anerkjent fagmann ved utføringen av lagmannsembetet.
Referanser
- ↑ Se Gudmund Sandvik: Lorentz Ewensen i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Se avsnittet i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014) om rettspraksis i straffesaker.
Kilder
- Bratberg, Terje: Hans Ulrich Mølmann i Norsk biografisk leksikon.
Hans Ulrich Mølmann er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |