Haug (Bærum gnr 46)

Haug (gnr 46) er en matrikkelgård i Vestre Bærum. Haug var en fullgård som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.

Haug
Foto: Jacob Jacobsen/Bærum bibliotek (1969).
Sokn:	Tanum
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	46
Type:	Matrikkelgård

Den gamle kirkeveien fra Vøyen til Tanum kirke gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot.

Gården er utparsellert til boliger.

Småbruk fradelt Haug

Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug.

Husmannsplass under Haug

Åmotenga (46/7) var husmannsplass under Haug.