Havnefogd

Havnefogd er tittelen til havnesjefen i en større havn, opprinnelig en havn som også var tollsted. Tittelen har vært i bruk siden 1500-tallet, og brukes fortsatt i enkelte av våre større havner.

Embetet oppsto som følge av veksten i trelasthandel tidlig på 1500-tallet. Havnefogden skulle regne ut og kreve inn rorstoll i ladestedene. På 1600-tallet ble ansvaret for tollinnkreving stort sett overtatt av andre embetsmenn. Så sent som i 1660-åra viser kildene at noen havnefogder fortsatt fungerte som tollbetjenter, men etter dette ser det ut til å være slutt på den rollen. Den viktigste oppgaven ble da å føre tilsyn med havnevesenet. I 1735 ble det gjennom en forordning bestemt at de fleste byer og ladesteder skulle ha en havnefogd – de fleste byer i Norge lå ved kysten – og at det skulle opprettes havnekommisjoner som kontrollerte fogden. Det var magistraten som tilsatte havnefogden, og de ble dermed i praksis kommunale tjenestepersoner. Det var vanlig at avlønning skjedde gjennom avgifter, og fra 1660-åra ble det blant annet krevd inn havnefogdpenger flere steder.

I 1827 kom en ny havnelov. Dette påvirka ikke havnefogdstillinga i noen særlig grad, ut over at overlosen ble hans nærmeste overordnede i stedet for havnekommisjonen. Havnefogden har fortsatt ansvar for drift i havna, inkludert sikkerhet og trygghet for sjøtrafikken.

Kilder og litteratur

• Havnefogd i Norsk historisk leksikon.
• Havnefogd på Wikipedia på bokmål og riksmål.