Hjemmefronthytta på Totenåsen
Hjemmefronthytta på Totenåsen, Milorg celle L1, var en hytte på Totenåsen i Østre Toten kommune. Den ble oppført høst/vinter 1944–1945 av Bjørn Øye, Ivar Larsstuen, Torger Steen, Willy Fjeld, Kåre Hårstad, Johan Strande, Kaare Fauchald, Nils Rauken Olstad og Finn Thorvaldsen, med flere. Den fungerte skjulested og opplæringssted for det lokale motstandsarbeidet på Toten og Gjøvik, særlig i våpenferdigheter og geriljataktikk. Fire av dem som var med på byggingen, bodde i den krigen ut. I september 2009 brant hytta ned til grunnen, etter å ha vært stående i 65 år. Mjøsmuseet bygget i 2010–2012 opp en kopi på stedet.
Det første møtet for å danne en motstandsgruppe på Toten ble holdt i en hytte på Tongsætra den 15. juni 1941. Da var 15 mann til stede, og noen av disse må senere ha vært med på byggingen. Hjemmefronthytta lå i en bortgjemt kløft nord for Rautjernsbekken på ca. 820 moh. Stedet ligger litt innenfor brinken av en flere hundre meter høy og stedvis stupbratt dalside over Torsetrene. Hytta lå i kort avstand fra sentralbygda og samtidig lå den så uveisomt til at den var vanskelig å oppdage i terrenget. Myrstrekningene vestover for hytta var dessuten vel egnet for utstyrslipp fra fly. Hensikten med slike steder var også at personer utskrevet til arbeidstjeneste skulle ha et sted å gjemme seg og undra seg tysk tjeneste. Andre besøkte stedet som del av motstandsarbeidet. Hjemmefronthytta hadde gulvareal på 20 kvm da den ble bygd. Med fullt belegg kunne den huse opptil 20 mann. En kjøkkenavdeling på omtrent 2x2 meter bygget utenpå hytta ble fjernet en gang etter krigen. Etter en restaurering i 1976–77 var det sengeplass til 10-12 personer. Da ble det også lagt aluminiumplater på taket.
Etter krigen fungerte hytta primært som mål for utflukter, fram til den ble erstattet av Rausteinshytta i 1964. Som museumsbygg kunne hytta av mange grunner stått avlåst, og spørsmålet hadde ved flere anledninger blitt drøftet av museets styre, første gang da Rausteinshytta ble bygget, og på nytt etter at Rausteinshytta var fornyet etter brann 1978. Men Hjemmefronthytta var av alle oppfattet som et sterkt monument om den tyske okkupasjonen av Norge og den andre verdenskrig. Et slikt minnested skulle ikke stå avlåst. «Eierskapet» til Hjemmefronthytta hadde vært som et bredt forankret felleseie med friluftsliv, skole og museum som brukere. Ikke minst hadde hytta ved at den har stått ulåst, vært et verdig monument og opplevelsessted etter krigen for alle. Særlig om vinteren var Hjemmefronthytta godt besøkt av skolene som hadde forskjellige arrangement på åsen.
Brannen
En dag i september 2009 brant hjemmefronthytta ned til grunnen. Bare noen dager før brannen, den 19. september 2009, hadde hytta blitt besøkt av en familie. Alt var da i orden. Ifølge hytteboka hadde det vært flere besøk på hytta dagene før familien var på stedet. Museet befarte stedet 30. september 2009 på grunnlag av opplysninger gitt av en turgåer til museet kvelden 29. september. Stedet var da totalt utbrent. Et par forkullede stokker hadde rullet frem fra bygningen og slukket av seg selv. Ellers var alt av tre borte. Tuften var dekket av blikkplater som fortsatt bar den oppstikkende skorstein. Ved restaurering var hyttas opprinnelige bordtak erstattet av et tak tekket med blikkplater. Trærne rundt branntuften og som tildels sto tett opp til hytta, hadde fått brannskader. Det hadde ikke tatt fyr i bunnvegetasjonen. Det kan ikke ha vært mye vind siden hytta brant ned på en slik måte at taket bare datt rett ned. Brannen kunne ellers vært utgangspunkt for en storbrann på åsen.
Kopien
Kopien ble stod ferdig den 25. mai 2012. Mesteparten av arbeidet ble gjort av Frank Aaslund og Roy Eklund fra Toten Bygg og Anlegg AS, og Frede Pettersen fra Mjøsmuseet. Av andre bidragsyterne var blant annet Toten Allmenning lodd 3, Toten Tre AS, Lena Handelsstandforening, Mathiesen Eidsvoll Værk ANS, samt elever ved Skreia Ungdomsskole og Lena-Valle Videregående Skole. Transport, kost og losji ble besørget av 122 Skvadronen på Rygge Flyplass, Norsk Reserve Offisersforbund Vest-Oppland, Kronborg seter, Raustenshytta, Toten-Troll og Totenåsløyper AS.
Fra åpningsteksten til den nye gjesteboka finner vi følgende utdrag:
| Etter Krigen har hytta vært åpen tilgjengelig for turgåere. Den har vært et sted å stikke innom for refleksjon eller/og ganske enkelt for å søke ly. Eller den har vært et mål for turen, for å oppleve og å kunne ta og føle på litt ekte krigshistorie. Hytta har vært mye brukt i undervisning - en tur med skoleklasser til Hjemmefronthytta er en stor opplevelse for elevene.
Hjemmefrontytta var ikke fredet og heller ikke underlagt noe formelt vern. Området hytta står i er fredet - ”Torsæterkampen naturreservat” er underlagt strenge restriksjoner. Hytta har vært ”fredet” i folks bevissthet. Mange har følt tilhørighet til hytta, stedet og historia rundt tilblivelsen. Det har vært et folkelig krav, nærmest oppfattet som en selvfølge at hytta skulle gjenreises. Mjøsmuseet har et unikt fotomateriale fra før 1976, antagelig fra 1950-tallet, som viser oppbygginga av originalversjonen av hytta - riktignok med et forfall som er kommet ganske langt i utvikling. Nettopp det tydelige forfallet garanterer i seg sjøl for at det er det originale byggverket som vises - upyntet og ustelt. Det eldste fotografiet, trolig fra høsten 1944, kompletterer og bekrefter denne antagelsen sjøl om det er en begrenset del av hytta som vises. Det er for så vidt mye som kan gjenskapes ved en gjenreising. Men det autentiske er likevel borte. Preget, sporene og slitasjen etter alder/bruk er borte. Inskripsjonene på vegger og flater er borte for alltid. Det samme gjelder den siste gjesteboka med skildringer gjort av besøkende gjennom de siste årene. Valget er tatt og hytta er oppe og står. En kopi så nær opp til originalen som mulig sto ferdig den 25. mai 2012. Tømrer Frank R. Aaslund fra Toten Bygg og Anlegg AS fikk æren av å tilbringe flest timer med byggverket. Han delte på oppgaven med Roy Eklund fra samme firma og Frede Pettersen fra Mjøsmuseet. Det er bygdas dyktigste håndverkere vi har hatt med å gjøre. Den store og litt spektakulære enkelt-opplevelsen for oss som var litt til og fra, var nok helikoptertransporten inn til området den 21. oktober 2010. Hytta ble laftet opp på Fredrikstadsaga og transportert med lastebil inn til Oksbakken. Forsvarets helikopter "Bell 412 SP" med 6 mann fra Rygge fraktet de 12 materialbuntene, som Frank hadde gjort klar, de fire kilometrene luftvegen inn til Torsæterkampen. | ||
Kilder og litteatur
- Hjemmefronthytta, Mjøsmuseet.
- Hjemmefronthytta, Toten historielag.