Holset (Vang gnr. 2)

Holset var en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Sammen med Storhamar ble Holset i 1849 en del av kjøpstaden Hamar. Det ble skilt ut 200 mål fra hver av gardene til bygrunn. Tjuvholmen hørte inn under Holset.

Holset
Først nevnt:	1318
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	2
Type:	Matrikkelgard

Holsetgata har navn etter garden. Vegen Holsetbakken er oppkalt etter eiendommen av samme navn (gnr. 2/4), som opprinnelig var en husmannsplass under Holset.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Holset:

2. Holset. Udt. hó`łset. ― a Hoæsættræ DN. IV 118, 1318. Hoelsetter 1593. Hoellßedt 1604.1/4. Hoelset 1669. 1723. Navnet i Brevet af 1318, der sikkert maa tilhøre denne Gaard, kan neppe være helt rigtigt skrevet. Skulde det rette i dette Brev være Holæsætr, vilde 1ste Led være Gen. Flt. af hóll m. (Indl. S. 56).

Gardshistorie

Video

TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Holset gårds historie.

Storgårder i Innlandet - Holset (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs manus i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Holset gård.

Holset, gnr. 2 i Vang.

Denne eiendommen er ryddet for drøyt 1500 år siden. Navnet kommer av det gammelnorske uttrykket setja nidr, dvs. rydningsmannen hadde slått seg ned på holen eller haugen. Gården har trolig blitt oppdyrket av en person som kom fra naboeiendommen Disen. Eiendommen var lenge på ca. 500 mål når utmarka ble regnet med.

Første gangen Holset er omtalt i det bevarte kildematerialet, er i et diplom fra 1318. Gården lå øde en kort tid etter Svartedauens herjinger, men ble raskt gjenopptatt. Leilendingen betalte ¼ skatt i 1604 da gården hadde blitt innlemmet i Hamar-bispens godssamling. Ved reformasjonen i 1537 kom denne godssamlingen i kongens eie.

I 1673 tok for øvrig Holsetbonden på seg oppgaven med å bygge et båthus for å oppbevare den kongsbåten som allmuen i Vang prestegjeld hadde kjøpt.

Kongen solgte Holset til en privatmann, kaptein Schmidt, tidlig på 1700-tallet. Seinere på 1700-tallet var Holset videresolgt til sorenskriver og kanselliråd Wessel. Ved århundreskiftet 1800 var gården kommet i bondeie da leilendingen trolig hadde kjøpt stedet. Den som drev jorda på Holset, hadde ofte fornavnet Halvor alt fra midt på 1600-tallet.

Tidlig på 1800-tallet hadde rittmester Leonhard Christian Borchgrevinck overtatt Holset, Hans sønn Henrik slo seg ned som kjøpmann i Hamar i 1849 som borger nr. 2 og ble høsten 1849 byens første ordfører. Henrik Borchgrevinck gikk konkurs og ble deretter byens postmester, hans sønn igjen Carl Borchgrevinck ble banksjef i Oplandske kredittbank (DNB) frem til 1923.

Da det nye Hamar ble grunnlagt i 1849, ble det skilt ut 200 mål fra både Storhamar gård og Holset gård til bygrunn. Grensen mellom de to eiendommen var Storhamarbekken, dagens Bekkegata. Grensen mot Disen gård gikk i 1849 i dagens Wedels gate, mens Tyvholmen hørte til Holset. Det lå tre husmannsplasser under Holset på det området som ble Hamars bygrunn i 1849 Holsetengen (Dagens rådhus/Idealtomta), Holsetbakken som ligger ved Kunstbanken og Gammelhuset som lå ved Jernbanestasjonen. Ved Gammelhuset hadde Holseteieren Halvor Holset bygd ei brygge hvor dampbåten Jernbarden kunne losse sine varer og passasjerer fra 1841, Holseteieren hadde da også beholdt fiskeretten i Mjøsa.

Halvor Holset ble byens første skysskaffer da Holset gård ble skysstasjon i 1850. Selv om en stor del av Holset gård lå utenfor Hamar by i 1849, skulle Hamar bys politivedtekter gjelde hele eiendommen. En del av Holset som ikke ble bygrunn, ble innkjøpt av Hamar by for å brukes som kirkegård, dvs. Hamars kirkegård ble liggende utenfor byen da kirkegården ble tatt i bruk i 1859.

Våren 1869 kjøpte Hamar kommune hele gården for 49.000 kroner med et føderåd som senere ble utløst med 20.000 kroner. Kommunen solgte deretter raskt 18 parseller til privatpersoner, men grunnen til kjøpet i 1869 var tredelt: 1) at kommunen overlot 11,5 mål til gratis tomt for den nye lærerskolen 2) samt at 52 mål ble lagt ut til tomt for sykehus og 3) at hovedhuset på Holset skulle bli til bispegård.

Ved folketellingen 1865 var hovedbygningen på Holset gård bosted for to av datidens honoratiores, nemlig biskop Halvor Folkestad og stadslege Mathias Sigwardt Greve, senere direktør ved Rikshospitalet og oppfinneren av doktor Greves barnesebe.

Byutvidelsen i 1877 innebar at hele Holset ble inkludert i byen. Bystyret solgte derfor resten av gårdens jordveg på 40 mål til urmaker Fredriksen for 32.000 kroner, men holdt tilbake Tyvholmen som kommunen nå brukte som søppelplass. Her ble det noe seinere selvantennelse i søpla og da det ikke lyktes å slukke ilden, fikk søppelplassen på Tyvholmen oppnavnet «Den evige ild». Urmakeren solgte Holset til brukseier Bjerke fra Brumunddal som hadde eiendommen til 1892 da han etter å ha utskilt noen boligtomter i Ankerløkken-området (Sigurd Evensens Dakota), solgte eiendommen til jerbaneingeniør Fasting for 41.000 kr, dvs. Holset gård ble mindre og mindre mens kjøpesummen ble større og større.

Johan Fasting var medlem av frikirkemenigheten i Hamar og i 1894 ga han grunn til en kirke for denne menigheten. Holsets resterende område ble i 1898 kjøpt av advokat Gustav Heiberg for kr. 120.000. Hensikten med Heibergs kjøp var at han ønsket å tilby Staten en tomt i Hamar hvor den vedtatte Veterinærhøyskolen kunne etableres. I 1913 ble imidlertid restene av Holset-eiendommen kjøpt av Hamar kommune. Mange av disse restene lå som ubebygde «øier» i byen og ble etter hvert solgt til personer som bygde privathus her, en utvikling som fremdeles pågår. De som kjøpte slike byggetomter etter 1877, måtte avskrive eiendommens allmenningsrett i Vang allmenning.

I 1912 ble det på Holset, på den såkalte Holsetmyra, før salget til kommunen, avsatt plass til en idrettsarena på 17 mål. I denne anledning ble Hamar Idrettslag opprettet av de gamle idrettsforeningene i byen, for å opparbeide en moderne stadion her. Oplandenes Turn og Idrettspark samlet inn 15.000 kroner til dette formålet, men stadionanlegget ble ikke realisert før enn i 1921 da kommunen overtok ansvaret for fullføring av idrettsplassen. HI L var imidlertid eier av plassen fram til 1946 da Hamar kommune overtok anlegget.

I 1922 ble det utarbeidet en reguleringsplan for byområdet Sagatun-Holset og det ble regulert inn 60 tomter for dette området, men det var bare 30 av disse som var bebygd fem år senere.

Holset i dag er etterspurt som bosted på grunn av sin sentrumsnærhet. Pr. 1.1. 2017 bodde det 814 personer i denne bydelen, men bare 437 sysselsatte mennesker i 425 husholdninger, dvs. mange pensjonister bor her. 10 % av Holsetinnbyggerne var barn, dvs. 12 år og yngre, i ungdomsgruppa 13-18 år utgjorde 8%, unge voksne (19-34 år) utgjorde 27%, av voksne (35-65 år) var det 42 %, mens eldre dvs. 66 år og eldre utgjorde 13%. Når det gjelder sosial status for disse innbyggerne var 26% gifte, 14 % skilte, 3% enker/enkemenn, 30% var ugifte menn og 24 % ugifte kvinner.

Når det gjaldt bosted, bodde 67% i egen bolig, bl.a. 47% i enebolig. 40 % av Holsets beboere har høyere utdannelse, men bare 7 % har hytte, dvs. man liker seg best hjemme!

Brukere/eiere

Henrik Christian Borchgrevink (1822-93) ble født på Holset, som sønn av rittmester Leonard Christian Borchgrevink. Henrik Christian Borchgrevink ble i 1849 Hamars første ordfører.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Holset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

• Holsetenga. Plassen har gitt navn til Enggata.

Litteratur

• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.