Hongsætra
Hongsætra er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i Toten allmennings lodd 3 i Østre Toten kommune. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for Skreien plassert mellom Tjuvåskampen i sør og Kronborgsætra i nord. Øst for Hongsætra renner Olterudelva forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra Oksbakken.
Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.
I Norske Gardsbruk (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre Håkenstad, (Lena) og Kile (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.
I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum, 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.
I Sagnet om Gjøa står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.
I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større sæteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.
Kilder og litteratur
- Turorientering.no om Hongsætra
- Alm, Jens M. (red.): Toten-almenningenes historie, 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 36.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gihle, Pål (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. Hognesæter, s. 25.
- Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.