Isproduksjon i Son

Isproduksjon var i Son i Akershus en viktig næringsvei i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var ikke spesielt for Son; også andre steder langs fjorden produserte og eksporterte is. I Son er sporene etter isproduksjonen tydelig i landskapet, idet de fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet opprinnelig var kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.

Kolåstjernet

Gården Kolås ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet som en isdam. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.

Son Iscompagnie eide gården til 1886 og tjernet til 1890. Det året tok skipsreder Anton Krogh over. Han gikk etter en tid konkurs, og i 1912 kjøpte Son kommune tjernet og tok det i bruk som vannreservoar.

Stavnestjernet

Stavnestjernet ble demmet opp i 1880-årene for å kunne produsere mest mulig, og det ble lagt renner ned til Kjøvangen der isen ble lastet ombord på skip. Stedet var fram til da potetåker på Stavnes, og eieren Carl August Solberg bestemte seg for å ofre denne. Produksjonen startet i 1891. Gården hadde i 1902 en årlig inntekt på 500 kroner fra issalg. Rundt 1910 ble isproduksjonen nedlagt, men i 1950-årene hentet fiskere fra Son og Kjøvangen is fra tjernet til nedkjøling av fisk i isbingen på fiskebrygga i Son.

Breviktjernet

Breviktjernet ble demmet opp av konsul A.G. Samuelsen fra Drøbak etter at han inngikk avtale med grunneierne på Nordre og Søndre Brevik. Det ble bygget et ishus ved stranden slik at skip kunne laste ombord derfra. I 1896 ble Brevik Aktieisbruk opprettet, og ved århundreskiftet var det Brevik Isanlæg som drev produksjonen og salget. Det finnes omfattende levninger av grunnmurene fra isanlegget ved sjøen, og veien ned dit har fått navnet Ishusveien.

Tjernet ligger nå i boligområdet Store Brevik. Fram til 1970-årene ble det brukt til bading, men etter at en betydelig mengde dyremøkk ble dumpet i det ble vannet så urent at man ikke kunne bade der på mange år. I 1990-årene ble det igjen friskmeldt, og området rundt tjernet har blitt rehabilitert med bade- og bålplass. På vinteren er det populært å gå på skøyter på tjernet.

Labo gård

På Labo anla Karl Labo en isdam til isproduksjon en gang før 1919. Rester etter dammen er synlige i landskapet. En vei i nærheten, innerst på Strømbråten, har fått navnet Isdamveien.

Tørrtjernet

Tørrtjernet lå nord for Breviktjernet, og var også kunstig oppdemmet. Det ble nedtappet, og området er nå et myrlendt skogterreng.

Kilder og litteratur

• Gudmundsen, Ivar (red.): Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis. Utg. Vestby historielag. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket