Issay Dobrowen

Issay Alexandrovitsj Dobrowen (født 1891 i Nizjnij Novgorod, Russland, død 9. desember 1953 i Oslo) var dirigent, pianist og komponist med en omfattende internasjonal karriere, herunder var han en periode  sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo. Han var opprinnelig russisk, men ble norsk statsborger i 1929.

Issay Dobrowen rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Liv og virke

Han var fra en jødisk familie, og ble født Itschok Zorachovitsj Barabeitsjik. Som barn ble han adoptert av en familie som var inngiftet i slekten, og fikk da etternavnet Dobrowel. I 1922 utvandret han fra Russland til Dresden, og tok da navnet Issay Dobrowen.

Dobrowen var utdannet ved Moskva musikkonservatorium og i Wien. Etter utvandringen til Tyskland i 1922 bygget han opp en omfattende musikalsk karriere. Han var regissør og dirigent, og gjestet ved flere ledende orkestre, herunder Berlinfilharmonien og Wienerfilharmonien. 

1927–1931 var Dobrowen sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo, og knyttet sterke bånd til Norge. Han ble norsk statsborger i 1929. 1930–1934 ledet han San Francisco symfoniorkester i en oppbyggingsfase. Fra 1935 var han fast dirigent ved Residensorkesteret i Haag og ved Operaen i Budapest. På 1930-tallet var han dessuten jevnlig tilbake som gjestedirigent ved Oslo-Filharmonien i 1930-årene, og beholdt sin bopel i Oslo. 

Etter invasjonen av Norge i 1940 flyktet Dobrowen til Sverige, hvor han ble sjefdirigent for Göteborgs Symfoniker i 1941. Han innehadde  denne stillingen til sin død. Han var også fast gjestedirigent på Kungliga Operan i Stockholm.

Etter krigen ledet han blant annet operaforestillinger på Covent Garden-operaen i London og på La Scala i Milano.

Som komponist sto Dobrowen bak et tyvetalls verk.

Før han ble norsk statsborger var Dobrowen innehaver av Nansenspasset, og det var også Fridtjof Nansen selv som bisto da han ble norsk statsborger.

Ettermæle

 
Issay Dobrowen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I et minneord over Issay Dobrowen i Aftenposten 9. desember 1953, signert Dag Winding Sørensen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Det var vel helst ved operaen Dobrowens særpregede og betydelige lederegenskaper kom til sin fulle rett. Hans tolkning var alltid preget av en glødende temperamentsfull, sterkt personlig kunstopplevelse og en inciterende evne til å skape det adekvate uttrykk for den. Her hjemme vil han huskes for de mange festaftener han gav oss i spissen for filharmonikerne.

Issay Dobrowen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin russisk-fødte kone Maria (1896–1997), som overlevde ham med over 40 år og som ble over 100 år gammel.

Kilder