Jernbanealleen (Sandefjord)
Jernbanealleen i Sandefjord sentrum går nordover fra Hvalfangstmonumentet i krysset med Strandpromenaden til jernbanestasjonen i Peter Castbergs gate og er 815 meter lang.
Gata har navn etter Sandefjord stasjon og ble navnsatt i 1901.
Opprinnelig gikk Jernbanealleen fra jernbanestasjonen og til «Kjærlighetsparken», som lå omtrent der Byparken er i dag. Etter bybrannen i 1900 ble Byparken etablert og Jernbanealléen ble forlenget ned til Rådhusgata. Så ble den forlenget videre til Torget i 1932, og tilslutt i 1961 ned til Hvalfangstmonumentet. Gata er i dag nummerert herfra og nordover.
Jernbanealleen med tilsluttende plasser er utpekt som Sandefjords tusenårssted.
Forlengelsen i 1932
Etter den store bybrannen i Sandefjord i 1900 ble sentrum omregulert. Man fikk da blant annet en ny gate, Rådhusgata, som gikk fra øst til vest. I tillegg ble Jernbanealléen forlenget ned til denne nye gata.
Bildene under viser det aktuelle området der gata stoppet før 1932.
Rådhusgata 12 («Posthusgården») og bak kiosken, der forlengelsen skulle gå.
Nedover der forlengelsen av Jernbanealléen ville bli etablert.
For å bedre de trafikkmessige forholdene ned til Torggata/Torget, ble det i 1932 fremmet et forslag fra formannskapet om å forlenge Jernbanealléen dit. I mars vedtok bystyret dette mot Arbeiderpartiets 7 stemmer. Først var det snakk om å føre gata i en bue nedover, men dette ble forandret i et vedtak i april slik av gata ble i en rett linje.
Følgene av dette vedtaket ble at noen bygninger måtte rives eller flyttes. Dette innebar blant annet at slakter Lauritz Pedersen måtte selge sin eiendom Torvet 4 til kommunen for kr. 65 000. I stedet for å rive bygningen, ble det bestemt at den skulle flyttes av kommunen og plasseres i Jernbanealléen, der det var en ledig tomt ovenfor kaptein Melles hus. Flyttekostnadene ble anslått til vel 10 000 kroner. Når huset var på plass på sin nye tomt i Jernbanealléen, skulle det selges til kjøpmann Olaf Hj. Ekeli for kr. 50 000. De ansvarlige for flytteprosjektet var byggmester Skjelbred og murmester Fritz Andersen. I august 1932 ble så Lauritz Pedersens hus (Torvet 4) flyttet - så helt som det går an å flytte et hus. Både taksteinene og en av pipene fulgte med på lasset. Huset ble snudd 90 grader i forhold til tidligere beliggenhet, og ble så trukket inn på sin nye grunnmur med wirevinsjer. Bygningen ble deretter hevet slik at man fikk tatt vekk jernbjelkene (skinnegangene), og så ble bygningen murt fast til grunnmuren. Den nye adressen ble Jernbanealléen 6.
Torvet 4 på flyttefot.
Så var det bare å få planert og lagt på brosteiner.
Jernbanealléens forlengelse ferdigstilles.
Bildeserien under viser bygningen «Torvet 4», nå plassert til venstre som «Jernbanealleen 6», der butikken til Olaf Hj. Ekeli flyttet inn. I tillegg viser bildene hvordan den forlengede Jernbanealléen så ut i 2020.
Jernbanealléen 6 til venstre ovenfor treet.
Jernbanealléen sett nordover fra Torvet.
Jernbanealléen sett sørover mot Torvet.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 328. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandefjords Blad 1932.03.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandefjords Blad 1932.05.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandefjords Blad 1932.08.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.