Jernkroneordenen
Jernkroneordenen (ty: Orden der Eisernen Krone, fr: Ordre de la Couronne de Fer, it: Ordine della Corona di Ferro) var en østerriksk verdslig orden som ble opprettet i 1805 av den franske keiser Napoleon I i kraft av at han også var italiensk konge.
Ordenen har navn etter den lombardiske jernkrone, som også er ordenens tegn.
Jernkroneordenen ble overtatt av Østerrike i 1816, etter at keiser Franz I hadde overtatt Lombardia og Venezia.
Jernkroneordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester, ved sistnevnte var ordenstegnet utstyrt med laurbærkranser.
Den hadde tre klasser: storkors, kommandør og ridder.
Det var begrensninger på antallet samtidige innehavere av Jernkroneordenen. Det kunne maksimalt finnes 20 storkors, 100 kommandører og 500 riddere. Utnevnelse til Jernkroneordenen medførte adelskap. Ordenen ble også tildelt utlendinger.
Ordenstegnet hadde nederst en kronring besatt med juveler i rød og grønn emalje som var en henvisning til Lombardias jernkrone. Kronen er festet i en keiserlig dobbelthodet ørn, som holder septer og rikseple i klørne og som på brystet har et blåemaljert skjold med initialen «F» for Franz.
Baksiden bar årstallet «1815». Over ørnens hoder står en keiserkrone.
Ordensstjernen var av sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen var prydet av jernkronen omgitt av en blå bord med innskriften «AVITA ET AUCTA» («gammel og fornyet»). Ordensbåndet var gult med blå kanter.
Ordenen falt bort ved keiser Franz Josephs død i 1916 og monarkiet avskaffelse i 1918.