lokalhistoriewiki.no

Johan Diriksen

Johan Diriksen (død våren 1671) var lagmann i Stavanger fra 1662 til 1671.

Embetskarriere

Diriksen overtok lagmannsembetet en gang i løpet av tiden 17. juni – 1. september 1662.[1] Han hadde vært viselagmann siden 1660; i flere kongebrev fra 1659–1660 synes det som han ble tilsatt som lagmann så snart Nils Ebbesen døde. Han er nevnt som lagmann siste gang 17. desember 1670.

Den 12. februar 1659 kalte han seg borger og innvåner i København[2] og 24. s.m. lagmann i Stavanger.

Diriksen skal ha forstrakt kongen med penger under krigene mot Sverige. Den 2. juli 1661 fikk han bevilling til å bruke kjøpmannskap, handel og næring.[3] I 1668 fikk han tillatelse av kongen til å oppholde seg i Danmark «for at forrette sine maktpåliggende anliggender».[4]

Diriksen frasa seg embetet til Bartolomeus Hågensen i 1670.[5]

I saker for rådstueretten i Stavanger i 1662 kalles han lensherrens fullmektig.[6]

Lagmann

I 1667 ble Diriksen pålagt å dømme i en sak mellom saltdirektøren og skipper Cornelius Jacobs fra Joorn i Holland etter han var blitt frifunnet av borgermester og råd. Saltlasten skulle være kjøpt i strid med privilegiene.[7]

Kommissær

I 1669 klaget sorenskriver Rasmus Jensen på Jæren og flere lagrettemenn over Diriksens taksering av gårdene.[8] Sorenskriveren ble beordret til å sende rapport til kanselliet om det ble funnet uregelmessigheter ved den takseringen.[9]

Økonomi

Diriksen var i tvist med Nils Ebbesens enke om hennes inntekter som enke, se under Ebbesen.

Da Diriksen frasa seg lagmannsembetet i 1670, begrunnet han søknaden sin med at inntektene var for små til at han kunne leve av dem. Han mente dessuten at lagmannstollen var til skade for bøndene. Søknaden ble imøtekommet. Han fikk selv tillatelse til å bo hvor han ville, i by eller på landet, og også til å drive handel.[10]

Diriksen ble i 1671 tiltalt for en større gjeld han var dømt å betale til borgermester og råd og flere innbyggere i Stavanger i en herredagsdom. Diriksen nektet å betale før saken var nærmere undersøkt. Han døde før han fikk anledning til å føre saken videre.[11]

Familie

Diriksens opphav er ukjent. Han ble gravlagt 26. mai 1671.

Han var gift med Mette N., d. 1682/1684. Hun hadde først vært gift med en Karsten N.; datteren av dette ekteskapet het Karen Karstensdatter Flintzholm; hun levde fremdeles i Stavanger i 1690. Hun ble gift med Bartholomeus Hågensen, neste lagmann.

Johan Diriksen og Mette N. hadde datteren Bodil Johansdatter, født ca. 1658 (24 år 1682). Hun fikk 30. september 1682 bevilling til å være sin egen verge, men hun kunne ikke selge arvegods uten samtykke fra en formell verge.[12] Opplysninger om Johan Diriksens hustru og datter finnes i en gjeldssak som ble behandlet på Stavanger rådstue 30. juli 1678.[13]

Jakob Jokumsen, f. 1616, d. 1694, var gift med Karens søster Margrethe Karstensdatter, f. 1646 i København, d. 1701. De ble gift i 1667 og hadde sønnene Karsten, f. 1669, Tomas, f. 1671 og Gabriel, f. 1673.

I 1682 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle ta seg av skiftet etter Johan Diriksen. Kommissærene var fogden i Ryfylke, senere lagmann Nils Kristensen og tollbetjent Nils Kierulf. Det ble klaget over at skiftet allerede var blitt utsatt et par år. Kommisjonen ble oppnevnt etter ønske fra enken Mette og datteren Bodil.[14] Den 12. juli 1684 ble kommisjonen beordret ved kongebrev til å behandle skiftet etter enken Mette, som også var død.[15]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 232, 237, 262.
  2. ↑ Diriksen la frem kongebrev fra 20. april 1660 om at han som innvåner i København skulle skaffes skyss når han selv eller en fullmektig måtte utføre oppdrag i Norge. Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 290.
  3. ↑ Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  4. ↑ Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 29.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:129.
  6. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 263, 265.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1667:33.
  8. ↑ Lagmannen hadde hatt ansvar for matrikkelarbeidene 1665–1668.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:44.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:129.
  11. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 411.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:215.
  13. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 438f. Huset deres lå mellom Peder Jensen Hiermans eiendom og Laurits Jonsens eiendom. (s.st.:454).
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:218.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:158.


  Johan Diriksen er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Diriksen&oldid=2007426»