Johan L. Markussen
Johan L. Markussen (født 6. april 1874 i Trondenes kommune, død 4. januar 1919 samme sted) var båtbygger, snekker, lokalpolitiker, fagforenings- og organisasjonsmann.
Familie
Markussen var født i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune den 6. april 1874 som fjerde barn av Markus Johan Hansen (1839-1932) og Anna Kristine Walberg Kristensdatter (1840 - 1883) fra Fauskevåg. Tirsdag 13. juli 1897 ble Johan viet til sin Kirsten Marie Tobiasdatter (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i Nidarosdomen. Hvorfor vielsen fant sted i Trondheim er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.
Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på Harstad Mek. Verksted hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert Marcussens Metallstøperi.
Snekkeren
Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i 1903 begynte som tømrer/snekker på Harstad Mek. Verksted. I 1907 ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende Kaarbøs Mek. Verksted. I 1903 flyttet derfor familien til Seljestad, nokså nøyaktig der Marcussens metallstøperi seinere kom opp i Andreas Linds gate.
Sosialisten
Allerede i 1910 ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i Harstad Arbeidersamfund den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i 1912 velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i 1913 ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet. Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. Folkeviljen kom flyttende fra Sjøvegan i januar 1917.
Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for Harstad og Trondenes pleiehjem og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i Trondenes herredsstyre og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.
Etter Arbeidersamfundets generalforsamling i 1914 fikk han enda flere verv: Han ble medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen, i tillegg til at han sammen med Ole Fossum fikk ansvaret for å følge opp sprengnings- og murerarbeidet som ble foretatt av Lars Nordangs firma. Da kjelleretasjen sto ferdig i desember 1914, starta man utleie av lokalene, som blant annet krevde innstallering av butikkinnredninger. Også her satte styret sin lit til Markussen, som blant annet fikk i oppdrag å se på en butikkinnredning hos Sevald Lund i Kasfjord.
På Generalforsamlinga i 1915 blir han gjenvalgt til styret, også denne gang med flest stemmer. Ved styrets konstituering ble han foreningens sekretær, samt at han ble gjenvalgt som medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen. I løpet av de årene han satt i styret for Samfundet fikk Johan Markussen også være med på å sikre at både Arbeiderpartiets musikkforening og Arbeiderpartiets sangforening fikk delvis fri leie av øvingslokale, samt at de gjennom forskjellige arrangementer i huset sikret sine respektive foreningers økonomi.
I de mer direkte parti-organisatoriske sammenhenger ser vi blant annet at han gjennom flere år var medlem av styret i lokalpartiet og kretspartiet (Trondenes kredsparti). Fra første dag etter at Folkeviljen kom til Harstad og fram til han døde, var Markussen medlem av bladstyret.
Båtbyggeren
Oppvokst i Medkila fikk Markussen tidlig kjennskap til og følelser for båtbyggerkunsten. Blant annet i fjæra nedenfor butikken til Hartløf Jørgensen – som langt seinere ble innlemmet i Kiwi-kjeden, ble det bygget båter; seilførende så vel som motoriserte når den tid kom. Brødrene Mareli Antoni (1872-1919) og Johan Leonard deltok på Harstadutstillingen 1911 med «spissa» vi ser dem avbildet med – og som de fikk premie for, viser oss at de begge hadde dette med båter så å si i blodet. I 1918 forlot Johan Harstad Mek. Verksted. Johan L. Markussen hadde bestemt seg for å starte for seg selv, i fjæra omtrent rett nedenfor heimen. Han kunne båtbyggerkunsten, han hadde muligheten i form av et stykke land mot fjorden - og han bega seg markedet i vold.
Av den standardannonsen han «abonnerte» på i arbeideravisa Folkeviljen fikk potensielle kunder vite at her – i Seljestadfjæra, med Seljestad trelastlager i den umiddelbare nærhet, kunne fiskeren få bygd den båten han så lenge har drømt om. Men de som allerede hadde et fartøy med et noe slitent styrhus kunne også få laget nytt her, hos den sindige, vel-kjente fagmannen som ledet både tømrere og snekkere på «storverkstedet» i mange, mange år.
I følge familien fikk han bygd ferdig et fartøy, og så vidt startet på det andre, før «spanska» tok ham.
Dette med båter har vel forfulgt familien Markussen. I dag er det Arne Johan som står for kontinuiteten – hos A/S Polarkonsult.
Denne annonsen fant vi i Folkeviljen. Den ble gjengitt i alle avisene som kom ut i desember 1918.
Båtbygger Johan Markussen døde i spanskesyken 4. januar 1919. Dødsannonsen sto i Folkeviljen.
Spanskesyken
Sykdommen skal ha hatt sitt utbrudd i USA våren 1918. I løpet av noen måneder hadde pandemien spredt seg til alle kontinenter. Den forårsaket langt flere dødsfall enn det første verdenskrig krevde. I Norge skal ca. 15.000 mennesker ha lidt døden på grunn av smitten som rammet 1,2 millioner her til lands. Johan Ludvik Markussen døde 4. januar 1919. Han etterlot seg kone og åtte barn.
Kilder
- Samtaler med Arne Markussen, Harstad og Jan Einar Akselsen, Spikkestad i Røyken.
- Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på Sør-Troms museum.
- https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige.
- Johan L. Markussen i Historisk befolkningsregister.