lokalhistoriewiki.no

Johannes Bergh (1876–1949)

Ole Ludvig Johannes Bergh (født 12. november 1876 i Åsnes, død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og høyrepolitiker. Som sådan er han mest kjent som Hamars ordfører i årene 1932 og 1934.

Johannes Bergh Studentene fra 1894, 1934.

Han var sønn av lege Christian Bergh (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og eksamen artium ved latinlinja på Kristiania katedralskole i 1894 begynte Bergh rett på universitetet, med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i Studentersamfundets styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i Den konservative studenterforenings styre.

Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i Søndre Hedemarken tingrett med bosted i Vang, deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.

Bergh ble innvalgt i Hamar formannskap i 1911–1916 og satt som varaordfører fra 1913. Etter en pause ble han igjen innvalgt fra 1923 og fortsatte framover, fra 1929 i formannskapet. Han ledet Hamar Høyre fra 1929 til 1934 og fikk sitte som ordfører i 1932 og 1934. Dette valget ble gjort på loddtrekning i bystyret, ettersom sosialistisk og borgerlig blokk var like store. Verre gikk det til stortingsvalget i 1933, da han var stortingskandidat, men ikke ble valgt. Midt i disse årene utla han sitt syn på tidas politiske tendenser:

Jeg er takknemlig fordi jeg har fått leve i en tid da personlig frihet ennu var en verdi som blev satt pris på, denne rett for den enkelte til på eget ansvar å ta stilling til problemene uten å behøve å spørre staten eller sin fagforening. Jeg har fått lite tilovers for autoritetstro. Jeg har en bestemt følelse at vi som var unge i 80–90 årene på dette spesielle felt har fått en fordel for senere tids ungdom. Jeg tør ikke benekte at denne på så mange andre måter har fortrin fremfor ungdommen fra våre dager, jeg tror den er arbeidsommere, at den muligens allerede tidlig har et alvorligere syn på livet, men den reagerer ikke sterkt nok mot tidens frihetsfiendtlige bestrebelser uansett hvilken kant de kommer fra.

Disse ordene ble skrevet samme år som Nasjonal Samling tok plass i Hamar bystyre. Under krigen levde Bergh og kona «noenlunde smertefritt», men han måtte forlate bystyret, og etter at sønnen Sven rømte til Sverige ble også ekteparet Bergh utvist fra Hedmark og Oppland og måtte bo i Oslo fra vinteren 1945 og ut krigen. Etterpå tok Bergh plass igjen i Hamar formannskap, men ga seg etter å ha sittet ut 1945.

Bergh var styreleder i 3. krets av Den norske sakførerforening fra 1908 til 1930, Hedmarks kommunale kraftselskap fra 1917 til 1923, Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap fra 1917, Hamar Privatbank fra 1924 (styremedlem siden 1914). Dessuten var han nestleder i forstanderskapet til Hamar katedralskole fra 1927, satt i hovedstyret til Den norske sakførerforening fra 1930 til 1934 hvorav de to siste årene som nestleder. Som en følge av arbeidet i kraftselskapene var han også ledende i dannelsen av Vinstra kraftselskap og satt i styret her. Seinere ledet han Hamar Stiftstidendes representantskap.

Han gifta seg med Aagot Henschien i oktober 1903. De fikk tre barn mellom 1906 og 1916; Ellen Henriette, Sven Johannes og Hans Peter. De bodde i Parkgate 30, seinere Kyhns gate 52. Han døde nesten 74 år gammel og er begravet på Hamar kirkegård.

Kilder

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Nic. Helland  		Ordfører i Hamar
(1932–1932)
 Etterfølger:
 Sigurd Pedersen 
Forgjenger:
 Sigurd Pedersen  		Ordfører i Hamar
(1934–1934)
 Etterfølger:
 Sigurd Pedersen 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johannes_Bergh_(1876–1949)&oldid=2105184»