Johannes Finborud (1895–1989)

Johannes Finborud (født 3. august 1895 i Berg, død 14. oktober 1989 i Oslo) var major.

Han var sønn av prest Kristian Finborud (1854–1908) og Hanna f. Aam (1872–). På terskelen til tenårene mistet han sin far, og familien dro da fra Berg på Senja. Moren tok med seg de fleste av barna til Tromsø, men Johannes og broren Fredrik ble adoptert av en onkel i hovedstaden som også het Johannes Finborud.

Etter eksamen artium ved reallinja på Frogner gymnas i 1915 tok han Krigsskolen og gikk ut i 1918. Han hadde grad av premierløytnant og tjenestegjorde i Feltartilleriregiment nr. 1, men ble samme år adjutant i Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 og var der til 1919. I 1921 gikk han ut av Den militære høyskole, og returnerte til Feltartilleriregiment nr. 1; i 1927 ble han innbeordret i våpenstaben der. Fra 1930 var han kaptein og seinere major. Han ble batterisjef ved Bergartilleribataljon nr. 1 i Kristiansand.

I mars 1920 giftet han seg med Ingrid Gunvor Berger (1899–1989), datter av en oberst. De fikk fire barn, Nils Kristian (f. 1921), Johannes (f. 1922), Hans Jørgen (f. 1924) og Ingrid «Vesla» g. Neumann (f. 1935). Familien bodde i Vestre Aker, i Villaveien 17.

Under felttoget i 1940 hadde han kommando over et bergbatteri ved Skomedal. I 1947 ble han tatt ut til Tysklandsbrigaden som bataljonssjef og nestkommanderende for et regiment. Her var han til 1950, hvorpå han sluttet i Forsvaret og begynte ved Margarinkontrollen i Landbruksdepartementet.

Kona døde i mars 1989, et år før den eventuelle jernbryllupsdagen, og Johs Finborud døde mot slutten av høsten 94 år gammel. Han og kona ble begravet sammen med sønnen Hans Jørgen på Vestre gravlund.

Kilder

Barth, Bj. Keyser (1930). Norske militære embetsmenn 1929, s. 146
Studentene fra 1915 (1942), s. 132
Studentene fra 1915 (1965), s. 66
«Backer fikk ikke de styrker han skulle ha ved Kvarstein», Fædrelandsvennen 12. februar 1948
«Diamantbryllup», Aftenposten 24. mars 1980
Dødsannonse, Aftenposten 17. oktober 1989
DIS-Norge gravminnedatabase.
Johannes Finborud i Historisk befolkningsregister.