John Ottar Qvale

John Ottar Qvale (født 14. juli 1911 i Kristiania, død 14. oktober 1997) var utdannet jurist. Han hadde en variert karriere både som jurist og politileder, blant annet var han politimester i Asker og Bærum 1961-1972, og deretter byfogd i Oslo.

John Ottar Qvale.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1930 (1955).

Familie

John Ottar Qvale var sønn av kjøpmann John Qvale (1884-1915) og Karen Berg (1884-1958), og ble gift i 1939 med Anne Marie Nilsen (1909-1998).

Liv og virke

John Ottar Qvale ble student i 1930, vernepliktig offiser i 1932, og tok Hærens Flyskole i 1934. Han ble cand. jur. i 1936 og gikk Forsvaret Høgskole i 1965.

Qvale var dommerfullmektig hos byfogden i Oslo 1937-1938. Deretter ble han protokollsekretær ved Høyesterett i 1938, senere samme år ble han dommerfullmektig på Senja. I 1942 ble han sekretær i Sosialdepartementet.

Qvale ble politifullmektig i Kristiansand i 1945 og på Romerike i 1947. I 1950 var han konstituert politimester samme sted. Han ble politiinspektør i Bergen i 1951 og politiinspektør og sjef for ordenspolitiet i Oslo i 1954.

John Ottar Qvale var politimester i Asker og Bærum 1961-1972. Etter å ha gått av som politimester var han byfogd i Oslo fra 1972.

Ettermæle

 
John Ottar Qvale er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I en bok om Asker og Bærum politidistrikt mellom 1949 og 1999 (Danielsen 1999), ble John Ottar Qvales tid som politimester oppsummert slik (utdrag fra side 93):

De endringene som ble gjennomført ved politikammeret i tiden mellom 1960 og 1972 kom til å sette sitt preg på politikammeret også i den påfølgende perioden. Selv om politimester Qvale ved flere anledninger hadde vært i konflikt med de ansattes tillitsvalgte, var det bred enighet om at han på flere områder hadde gjort en stor og viktig jobb for politikammeret. En av de tingene han ble særskilt anerkjent for, var det arbeidet han hadde lagt ned i forbindelse med det nye bygget.

John Ottar Qvale er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen Politimester er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser