Kildal under Våleøgarden (Stange gnr. 101/1)
Kildal er en tidligere husmannsplass/Inderstplass under Våleøgarden i Stange kommune på Hedmarken. Plassen var uten jord. Det er foreløpig uvisst eksakt hvor denne plassen har ligget. Det er også mye som tyder på at navnet på plassen har variert. De øvrige plassene under Våleøgarden kan lett følges fra folketelling til folketelling fra 1865 til 1920. Imidlertid er det 4 navn som forekommer i 1 eller to folketellinger og aldri samtidig. Det er "Sameje" i 1865, "Hotelle" i 1875, "Vaaleøgaardseje" i 1891 og 1910, Kildal i 1900 og 1920. Navnet "Kristianstuen" er også nevnt i Stange bygdebok ca. 1950. Inntil noen kan påvis noe annet, velger vi å anta at dette dreier seg om samme plassen i alle tilfellene. Navnet "Sameje" kan tyde på at plassen lå i eller ved en sameieskog. "Hotelle" kan henspeile på en overnattingsmulighet for tømmerhuggere/kjørere, slik "Kjørerhotellet" i almenningen var.
Kildal | |
---|---|
Sted: | Stange |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 101 |
Bnr: | 1 |
Type: | Husmannsplass |
Navneforsker Oluf Rygh[1] ....
Eiere og brukere
Lars Olsen (1816-) var husmann med jord i "Sameje" i 1865[2]. Han var gift med Marte Olsdatter (1817-). Hun var enke, inderst og spinderske i 1875[3]. De hadde barna:
- Severin Larsen (1846-)
- Lars Larsen (1850-)
- Lisbet Larsdatter (1855-)
- Karen Larsdatter (1844-)
I 1865 bodde også samboerne Jørgen Pedersen (1835-) og husmannens datter Karen Larsdatter på plassen. Det var et "Samliv uten vielse". De hadde barna:
- Anne Mathea Jørgensdatter (1862-)
- Pauline Jørgensdatter (1867-)
- Lina Jørgensdatter (1872-)
Jørgen bodde ikke lengre på plassen i 1875.
Peder Jensen (1820-) var jordbrukende husmann i 1891[4]. Han var gift med Karen Jørgensdatter (1843-). De hadde barna:
- Skjolda Pedersdatter (1880-)
- Petra Pedersdatter (1882-)
- Elise Pedersdatter (1884-)
- Karl Pedersen (1887-)
Ludvig Jacobsen (1853-1938) var forpakter og feier i 1900[5], feier i 1910[6]. Han var gift med Eli Nilsdatter (1849-). De hadde barna:
- Jacob Ludvigsen/Jacobsen (1879-), smed i 1900
- Kristine Jacobsen (1889-)
- Elise Jacobsen (1891-)
- Magnus Jacobsen (1886-)
Ludvig vokste opp i Hagastuen under Våle, hvor han bodde i 1865.
Jacob Ludvigsen (1879-) feier i 1920[7]. Han var gift med Hilda Jacobsen (1882-). De hadde barna:
- Lars Jacobsen (1906-)
- Elida Jacobsen (1911-)
- Magnus Jacobsen (1918-)
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Kristian Albert Kristiansen (1862-), født i Hamar, lægdbarn i 1865
- Marte Knudsdatter (1820-) enslig losjerende i 1891.
- Martinus Olufsen (1828-), enkemann, stenpukker i 1900
- Olaf Olafsen (1915-) pleiebarn i 1920
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Sameje i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Hotelle af Vaalødegaarden i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Vaalødegardseje i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Kildal i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Vaaleødegaardseie i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Kildal i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kildal under Våleøgarden (Stange gnr. 101/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |