Kjeldearkiv:Forsamlingslokalet Friheim på Smedmoen
"Innføringen av allmenn stemmerett i 1898 (for menn, kvinner fikk stemmerett i 1910) betydde en mektig stimulans for store deler av den norske yrkesaktive befolkning. Nå var det ikke lengere nødvendig å eie jord for å kunne være et fullverdig statsborgelig individ.
Dette var en tid som var preget av nye ideer, bedre kommunikasjon og stigende folkeopplysninger. Troen på at det nyttet å arbeide for en felles sak hadde festet seg hos mange.
Det var i denne tiden at Redalen Arbeiderforening ble stiftet. Bygging av et forsamlingshus var høyt prioritet hos foreningens medlemmer, og i 1906 kjøpte de en tomt av eiendommen Skulhusmoen “af størrelse ca et skaarmaal” som det står i skjøtet.
Kjøpesummen var 80 kroner og foreningen ved formannen, Anton Ødegaardstuen, gikk straks i gang med planene for oppføring av lokalet. Først måtte økonomien sikres og foreningen lånte 2750 kroner av Alf Mjøen på Gjøvik.
I tråd med tidens ånd ble forsamlingshuset kalt “Friheim”. Lokalet ble oppført av Ole Myrum og L. Bakken, og etter en forholdsvis kort byggetid sto det ferdig i desember 1906.
Innvielsesfesten ble holdt søndag 9. desember. Det var møtt frem hele 300 mennesker, og ved festens hovedtaler, kaptein Alf Mjøen fra Gjøvik, han åpnet med å påpeke den store betydning det hadde for Redalen Arbeiderforening å eie sitt eget lokale. Han håpet at arbeiderne i Redalen ville slutte opp om sitt nye lokale, og at alle ville legge ryggen til ved fremtidige oppgaver.
Han påpekte også at et så stort foretagende måtte bæres fram i samlet flokk, og han avsluttet med å si at hver enkelt ville høste fordel “af det nye Forsamlingshus i eget Kundskab og Oplysning, i Sterkere Samfundsaand og i Mangen glædelig og hyggelig Samværsaften”.
Hyggelig samværsaftener skulle det bli mange av på Friheim i årene som fulgte. Her var det dans og moro, drikking og slåssing. Det siste skjedde vel helst når guttene fra Moelven kom over og skulle kapre jentene i Redalen. Men også alvor og høytid var det på Friheim, presten i Biri hadde faste gudstjenester der flere ganger i året. Foreningen og lag i Redalen hadde nå et sted for sine møter og arrangementer, utallige er de premieutdelinger, losjemøter, basarer og juletrefester som er holdt på Friheim.
I hele 32 år eide Redalen Arbeiderforening lokalt. I 1938 solgte de det til Redalen Småbrukerlag, som så drev lokalet videre. Under krigen overtok det nazistiske Biri Bondesamband en kort til Friheim, men i 1946 ble det tilbakeført til Småbrukerlaget.
I 1956 solgte Småbrukerlaget lokalet til private og i 1964 måtte Friheim vike for framskrittet, riksveien skulle utvides og Friheim sto i veien."
Brev fra Anton Ødegaardstuen til Johan Castberg 1907
Kilder
- Redalen hefte nr 1/1988.