Klæbu prestegård
Klæbu prestegård, opprinnelig kalt for By, er gårdsnr. 21 i Klæbu. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra jernalderen er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra Nidaros i nabosoknet. Litt sør for kirka ligger den store Domteighaugen fra vikingtiden, og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.
Historie
I eldgammel tid må By ha vært en storgård som strekte seg fra Nidelva, over Nordmarka og helt frem til Selbusjøen i sør. Nabogården Torven "den tørre sletta", er trolig minst like gammel som By. Den gamle setra til By, Byavollen ligger midt mellom By og Bjørkli en gård ved Selbusjøen som By grenset opp mot på Nordmarka.
Første gang gårdens navn er nevnt er i et dokument der Eirik Prest i By møter i «Communestova» i Nidaros i 1325, og er med i en avgjørelse. Det finnes ingen annen By prestegård i Trøndelag. Dette forteller oss at før svartedauen var hele By prestegård. Delingen mellom By og Prestegården skjedde i tida mellom 1325 og 1520.
Det neste dokumentet som nevner gården By er fra 1520. I dette dokumentet er gården By og Prestegården nevnt sammen. I noen dokumenter er Prestegården kalt for Presthus. Begge disse er omtrent like store og brukt av bønder.
I 1614 flytter presten Hans Jørgensønn til Klæbu, og han er der i 1664 da han dør det året. Hans ettermann Hans Pedersøn Bernhoft (død i 1686) ble utnevnt i 1666. Han var da allerede kommet til Klæbu, og var gift med Anna, sin forgjengers datter. Det er Bernhoft som passer til manntallslista for 1664. Etter denne bor enken etter Peder Hansønn på By. I årene 1664 til 1667 blir den andre Bygården ledig for bygsel. Etter matrikkelen for 1667 har Hans Pedersøn Bernhoft fått bygslet denne. Dermed er By og Nyhus Prestegård driftsmessig samlet, men Hospitalet eier begge Bygårdene.
Husene
Presteboligen
Presteboligen er bygd i 1840, mens Jakob Hersleb Darre var prest. Den er restaurert og reparert flere ganger. Bygningen er i Vestfoldstil i likhet med mange av de andre bygningene som ble oppført på den tiden Klæbu seminar ble bygget.
Forpakterboligen
Forpakterboligen kalles også for Herrestuggu i daglig tale, ble oppsatt i 1845. Den ble i 1921 bygd på i vest. Kjeller under bygningen er fra 1949, senere restaurert. Formålet med en Herrestuggu var at den skulle huse biskop og prost med følge når det var bispevisitas.
Eldhuset og Størhuset
Eldhuset og Størhuset ble reddet under brannen i 1759. Alle de andre bygningene brant da ned. Eldhuset og buret ble antagelig oppsatt sist på 1600-tallet, eller først på 1700-tallet da Nyhus ble prestegård. Alle disse husene er fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978.
Låven
Låven ble satt opp i 1952, fjøset er fra 1900-1901 og restaurert i 1964. Fraukjelleren er utvidet og satt i stand til å fylle de nye forskriftene for utslipp. dette arbeidet ble utført i 1990. Siloer ble bygget i 1991.
Kirkestall
Alle kirker hadde stall som kunne ta imot hestene når folket skulle til gudstjeneste. Den siste stallen ble satt opp i 1920-årene, og hadde plass til 20 hester. Stallen ble revet etter siste krig.
Vedskjul og garasje ble bygget sist på 1920-tallet.
Prestegårdshagen
Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.
Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.
Brukere på By
- Bård på By, eldste som vi kjenner til, nevnt i 1520.
- Oluff paa By, er fullgårdsmann i 1557.
- Jørgen og Niels By, betaler i 1592 tre års "take".
- Halduor byglser By i 1600.
- Anders og Halvard er nevnt i 1664 og 1665.
- Sogneprest Hans Pedersøn Bernfoft bygslet By fra 1666 til 1686.
Sogneprester på By
- Ole Staalsen (Hans Pedersøn Bernhoft svigersønn) prest fra 1686 til hans død i 1696.
- Jens Lemvig, 1668 til 1741.
- Ole Ross, 1712 til 1775.
- Abraham Meyer ble prest i Klæbu sokn i 1748 til 1758, etter at Ole Ross ble sokneprest i Orkdal i 1748.
- Anders Nold kom i 1758 til 1769.
- Hans Bull, 1769 til 1783. Døde i kallet.
- Johan Daniel Fürstenberg, 1783 til 1797. Døde i kallet.
- Jacob Hersleb Darre, 1797 til 1827.
- Hans Jørgen Darre (sønn av Jacob), 1827 til 1849
- Fredrik Nannestad Wexelsen, 1849 til 1850
- Carl Peter Parelius Essendrop, 1850 til 1860.
- Theodor Gottlieb Augustus Angell, 1860 til 1870
- Olav Mathias Christensen, 1870 til 1894
- Oluf Emil Helland, 1894 til 1902
- Johan Jensen Værnes, 1902 til 1907
- Martin Wiig, 1907 til 1916.
- Halvdan Riiser, 1917 til 1924
- Flere vikarierende prester til 1931 da,
- Arne Skjånes kom og virket til 1951.
- Morten Henriksen, første halvår i 1952.
- Alfred Skogsholm, resten av 1952 til 1963.
- Brynvald Elmer Martens Alvarstein, 1964 til 1970.
- Olaf Rasmussen, 1970 til 1981, han flyttet til Oslo.
- John William Kahrs, 1982 til 1991.
- Steinar Skomedal, 1992 til 2004.
Kilder
- Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.
- Asbjørn Husby. «Klæbu Prestegård». I Klæbu historielag, årsskrift for 1995.