lokalhistoriewiki.no

Knappen (Vestre Toten gnr. 26/1 og 26/2)

Knappen er et gardsbruk i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Vestre Totenveg 1297. Gardsbruket utgjør en betydelig del av den opprinnelige matrikkelgarden Knappen. Garden ligger mellom to tjern: Eriksrudtjernet i nord og Sillongen i sør.

Knappen
Knappen (Vestre Toten gnr. 26).jpg
Foto: Norske Gardsbruk (1957)
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 26
Bnr: 1 og 2

Folk på Knappen

Noen tidlige navn

I manntallet for 1666 var 61 år gamle Paul Nilsen gardbrukeren på Knappen. To yngre gardsbeboere - trolig hans sønner - var Nils Paulsen, 16 år, og Jens Paulsen, 8 år.[1]

Mons Toresen Knappen døde i 1732, 75 år gammel.[2] I tiårene forut hadde noen unge voksne på Knappen med patronym Monsen og Monsdatter giftet seg.

Christian Olsen Knappen døde i 1796, 69 år gammel. Han hadde hatt barn til dåpen i 1860, også da bosatt på Knappen.[3]

Hans Christiansen var husbond på Knappen i 1801, med oppgitt alder 40 år. Navn og alder kan samsvare med at han var sønn av forrige eier.[4]

Eiere og beboere fra 1838 og framover

Matrikkelen fra 1838 oppgir Christoffer Hansen som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.[5] Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.

Anders Pedersen Båkind kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18.februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.[6] Etter seks år, i 1846, flyttet han til Kolbu, bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.[7] Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

Den nye eieren som kom i 1846 het Even Olsen. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2.mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.[8]

De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.[9]

De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen Verdens Gang i 1877 het det: «St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske». Svigersønnen, lensmann Ole Johansen[10] talte om «det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre».[11]

Eldstesønnen på Knappen het Johannes Evensen, født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.[12] Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann[13], men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.[14]

En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til Ole Olsen Synstelien.[15] Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som Etnedal. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i Torpa. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.[16] Den nye gardkona på Knappen, Helene Marie Synstelien, var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.

En av familiens sønner, født 1906, fortalte i voksen alder: «Joda, jeg er født i Torpa, i Synstelien. Til Toten kom jeg da jeg var halvannet år gammel. Vi kjørte med gamp fra Torpa og hit – med flyttelasset. Han far kjøpte gården Knappen i Vestre Toten».[17]

Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.[18]

Ole Synstelien døde i 1931.[19] Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.[20]

I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.[21]

De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra Gaupen i Ringsaker. Hans Haraldsen (1916-2001), gift med Solveig Haraldsen (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.[22]

Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.[23] Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.[24] Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941[25], kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27.oktober 1941.[26]

Morten Haraldsen, en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.[27]

Arealdisponering

Landbruksarealer registreres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). For Knappen sitt vedkommende oppgis tall for hele gardsbruket hva enten man spør på bruksnummer 1 eller bnr. 2. Her er NIBIOs tall:[28]

Fulldyrka jord 132,7 mål
Produktiv skog 111,7 mål
Annet markslag 89,0 mål
Bebygd 9,8 mål
Sum grunneiendom 343,2 mål

Kalkstein i berggrunnen har siden 1959 blitt utvunnet kommersielt i steinbrudd på den nordlige delen av garden, nær Eriksrudtjernet.[29] Kalksteinen kjøres til Hole kalkverk på Bøverbru for bearbeiding.[30]

Det er delt fra noen hyttetomter sør på garden, med strandlinje til Sillongen.

Referanser

  1. ↑ Manntallavskrift 1666 hos Vestoppland slektshistorielag
  2. ↑ Mons Toresen Knappen i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 fra Digitalarkivet. (Begravede 1732)
  3. ↑ Christian Olsen Knappen i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 fra Digitalarkivet. (Begravede 1796)
  4. ↑ Knappen i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. ↑ Christoffer Hanse i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 fra Digitalarkivet. (Begravede 1839)
  6. ↑ Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67 i Digitalarkivet
  7. ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 414
  8. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36 i Digitalarkivet
  9. ↑ Even Olsen og Johanne Sørensen i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 fra Digitalarkivet. (Viede 1827)
  10. ↑ Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877 fra Digitalarkivet. (Viede 1871.) Ole Johansen ble lensmann i Svelvik
  11. ↑ Verdens Gang 10.juli 1877 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  12. ↑ Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869 fra Digitalarkivet. (Viede 1865)
  13. ↑ Knappen i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  14. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3 i Digitalarkivet
  15. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70 i Digitalarkivet
  16. ↑ Synstelien søndre i folketelling 1875 for Nordre Land prestegjeld fra Digitalarkivet
  17. ↑ Totens Blad 12.januar 1990 side 7. Digital versjon på Nettbiblioteket
  18. ↑ Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262 i Digitalarkivet
  19. ↑ Ole Olsen Synstelien i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 fra Digitalarkivet. (Begravede 1931)
  20. ↑ Oppland Arbeiderblad 13.juni 1936 side 1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ Samhold (Gjøvik) 16.august 1946 side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  22. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940 i Digitalarkivet
  23. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940 i Digitalarkivet
  24. ↑ Vestopland 12.desember 1940 side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  25. ↑ Totens Blad 15.februar 1941 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  26. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941 i fra Digitalarkivet
  27. ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
  28. ↑ Gårdskart 3443-26/1, Norsk institutt for bioøkonomi
  29. ↑ Industrimineraldatabasen Forekomstområde 529-311
  30. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 272

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.70247663° N 10.73016717° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knappen_(Vestre_Toten_gnr._26/1_og_26/2)&oldid=2095228»