Knappholen (Stange gnr. 310/2)
Knappholen er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger sentralt i Romedal, langs Mågårdvegen et par kilometer sør for kirka.
Knappholen | |
---|---|
Alt. navn: | Knapholen, Knapholen øvre |
Først nevnt: | 1645 |
Utskilt: | 1828 |
Sted: | Romedal |
Sokn: | Romedal |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 310 |
Bnr: | 2 |
Type: | Gård |
Knappholen er på 131 da. dyrket jord, 56 da. produktiv skog. Gården er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1645. Den er en sannsynlig middelaldergard som ble lagt øde etter svartedauen. Eiendommen har vært bebodd fra tidlig på 1600-tallet. Da den ble gjenryddet, ble den lagt som en husmannsplass, "Knaphol engeslet", under Vold som den ble utskilt fra i 1825/1828. Det var opprinnelig to bruk, øvre og nedre.
Navneforsker Oluf Rygh[1] ....
Eiere og brukere på Nedre Knappholen
Jens Gudmundsen Bryn (1788-1845) kjøpte Nedre Knappholen da bruket ble utskilt fra Vold 22. mars 1825. Han var korporal og gift med Anne Hansdatter (1792-). Jens var sønn til Gudmund Kristoffersen ( - ) på Snippen og Pernille Jensdatter på (Øvre) Knappholen. De hadde barna:
- Kari Jensdatter (1819-)
- Gudmund Jensen (1823-1828), død på Knapholen
- Georgine Jensdatter (1830-), født i Knapholen
- Helene Jensdatter (1833-)
Jens ble, før ekteskapet med Anne, far til et barn med Anne Kristiansdatter Herset:
- Petter Jensen (1814-)
Den 29. juli 1859 ble bruket solgt til sønnen Petter.
Petter Jensen Bryn (1814-) var underoffiser som sin far, korporal, sersjant og fanejunker. Han ble gift med Eline Andersdatter (1817-). Hun var datter til Anders Knutsen og kona Kari Hansdatter på Kjøs i Løten. De hadde barna:
- Anders Pettersen (1842-)
- Kristen Pedersen Bryn (1844-1848)
- Jens Pettersen (1847-)
- Anne Kristine Pettersdatter (1850-)
Kristoffer Johansen ( - ) var skoleholder og bodde i Nedre Knapholen. Han var gift med Berte Jensdatter ( - ). De hadde barna:
- Andrea Kristoffersdatter (1828-), født på nedre Knapholen
Eiere og brukere på Øvre Knappholen
Anders Jacobsen (1728-1791) var gift med Kari Olsdatter (1727-1785). Begge døde som føderådsfolk på Knapholen og ekstraskatten i 1764 bekrefter at de var et par. Vi kjenner ikke til om de hadde barn, men husmannen på Knapholen i 1801 kan være deres sønn. Anders giftet seg igjen 30/3 1787 med enken Rangdi Jensdatter på Voldseie. De fikk ingen barn.
Ole Olsen (1765-) og Sissel Syversdatter (1770-) fikk ei datter på Knapholen i 1790:
- Rangdi Olsdatter (1790-)
Ved folketellingen i 1801 var de husfolk på en plass under Mågård.
Syver Larsen Knapholen ble far til et barn med Ingeborg Arnesdatter i Brynistuen:
- Anders Syversen (1794-)
Lars Andersen (1761-) var husmann med jord under Vold søndre i 1801[2]. I kirkeboka er plassen navngitt som Knapholen. Han giftet seg 6/9 1795 med Pernille Jensdatter (1765-). Begge bodde på Prestegården ved vielsen. Han var soldat. Lars kan være sønn av Anders Jacobsen og Kari Olsdatter, se ovenfor. De hadde barna:
- Anders Larsen (1795-1801), født og død på Knapholen
- Marte Larsdatter (1797-), født på Knapholen
- Berte Larsdatter (1801-1802), født og død på Knapholen
- Berte Larsdatter (1803-), født på Knapholen
- Ingebor Larsdatter (1806-), født på Knapholen
Pernille hadde en sønn før ekteskapet med Lars:
- Jens Gudmundsen (1788-), ble eier av Nedre Knapholen da den ble utskilt i 1825.
Bruket ble fraskilt Vold i 1828 og solgt ved skjøte 8. april 1828 til Herman Jesen.
Herman Kristoffersen Jesen (1789-) var gift med Kari Nilsdatter (1801-) fra Domstad. De hadde barna:
- Kirsti Hermansdatter Jesen (1829-), giftet seg med farger Anders Olsen Østby i Hamar
- Kristian Hermansen Jesen (1832-1861), død på Knapholen
- Johannes Hermansen Jesen (1834-1855)
- Nicoline Hermansdatter Jesen (1836-) gift med overjeger Kristian Jonsen (1832-), se under.
- Heline Caroline Hermansdatter Jesen (1843-), gift med Baashus, moteforretning i Oslo
- Lemich Hermansen Jesen (1846-)
Herman Jesen solgte bruket ved skjøte datert 2. februar 1835 for 500 spd. til Anne Johannesdatter Platou. Herman har imidlertid fortsatt å bo på Knapholen som forpakter, for de var fortsatt der ved folketellingen i 1865[3]. Herman var da også organist.
Familien Kristian Jonsen (1832-) og Nikoline Hermansdatter (1836-) bodde der i 1865. De hadde barna:
- Jonette Kristiansdatter (1857-)
- Kristian Adolf Kristiansen (1860-)
Anne Johannesdatter Platou. F. 1791, enke etter sogneprest Otto Michael Staud Platou. Fru Platou åtte gardsnr, 26 Harstad rundt 1830. se bd. 1 side 702. Hun bodde nok aldri på Knapholen. Fru Platou solgte bruket videre ved tel. skjøte av 14. april 1846 til Lars Larssen Hjermstad.
Lars Larsen (1812-) var gift med Sissel Monsdatter (1810-) fra Finstad. Lars var sønn til Lars Sørensen Nordre Gjermstad og kone Anne Mikkelsdatter. Sissel var datter til Mons Monsen Herkestad på Finstad nordre eller østre og kone Guri Arnesdatter Se bruker nr. 5 der. De hadde barna:
- Eline Rikka, f. 17/4 1850.
Knapholen ble solgt for 700 spd. ved tgl. auksjonsskjøte av 12. januar 1853 til Mikkel Evensen Veflingstad, Stange.
Mikkel Evensen Veflingstad solgte bruket videre samme dag, nå for 800 spd. til Jens Olsen Grubhol.
Jens Olsen Grubhol (-1874), var gift med Helene Hansdatter (1789-1874). Jens Olsen solgte bruket ved tgl. skjøte av 6. juli 1859 for 700 spd, og føderåd til Peder Olsen Håve.
Peder Olsen Håve (1827-1864) var snekkermester, gift med Marthe Pedersdatter Undseteie (1832-1904), døde i Paris 7/12 1904. Peder var sønn til Ole og Johanne Sorgendal, Fåberg. Marthe var datter til Peder Nilssen Undseteie, Biri og kone Marthe Halvorsdatter.
De hadde barna:
- Julie Molla Pedersdatter (1856-), gift med Carl Diedrichsen, Paris.
- Caroline Elise Pedersdatter (1858-1859)
- Oluf Pedersen (1860-1861)
- Ole Edvard Pedersen (1862-1863)
- Petra Caroline Elida Pedersdatter (1863-)
Marthe Pedersdatter Håve ble som enke etter Peder Olsen gift med kjøpmann Syver Bolstad, Hamar. De hadde senere pensjonat i Oslo. Peder Olsen Håve solgte bruket ved tgl. skjøte av 21. februar 1862 for 700 spd. til Gunder Tovsen. (Han er i Romedalboka omtalt som "Gunder Torsen", men riktig patronym er "Tovsen".)
Gunder Tovsen (1826-) giftet seg i Romedal 10/9 1854 med Magnhild Nilsdatter (1827-1902). Gunder Tovsen kom da langveis fra. Han var født på Guttå i Rollag i Telemark. Farens navn var Tov Hansen. Magnhild var født på Nordre Stenberg i Romedal. De hadde vært gårdbrukere på Bjørsrud i Tangen fra 1856 og kom til Knappholen våren 1860. De hadde barna:
- Gina Gundersdatter (1854-) født på Lund i Romedal
- Caroline Gundersdatter (1856-). født på Bjørsrud i Tangen
- Theodor Gundersen (1859-) født på Bjørsrud
- Nicoline Gundersdatter (1860-) født på Knapholen i Romedal
- Even Gundersen (1862-) født på Knapholen
Bruket ble solgt ved tgl. auksjonsskjøte av 21. april 1869 for 360 spd. og føderåd til Nils Pedersen Bratvold.
Nils Pedersen Bratvold bodde ikke på Knapholen noen gang, han bodde på Bratvold. Nils Pedersen solgte Knapholen videre ved tgl. skjøte av 6. september 1871 for 500 spd. og føderåd til Jens og Helene Grubhol, til Jens Olsen Skarpnord
Jens Olsen Skarpnord (1828-1895), gift med Mathea Johnsdatter (1828-1904). Jens var sønn til Ole Jenssen Melby i Reginastuen (Sæterbakken) og kone Mari Olsdatter Se bd. II side 607. Mathea var datter til John Christoffersen Skytteren og kone Tåline Larsdatter
De hadde barna:
- Inger Marie, f. 16/11 1850.
- Ole, f. 8/11 1853.
- Thorine, f. 18/2 1867.
Jens Olsen åtte fra 1856 eiendommen Skarpnord. Se der.
Den 6. oktober 1878 solgte Jens Olsen bruket ved tgl. skjøte til sønnen Ole Jenssen Hoel.
Ole Jenssen Hoel ( - ) brukte eiendommen fram til 1888. Da overtok han Stenberg nordre og flyttet dit. Se derfor bd. I side 273 om ham og hans familie.
Knapholen solgte han ved tgl. skjøte av 21. juni 1909 til
Kristian Pedersen (1861-1939), gift med Kari Ragnhildrud, f. 14/5 1871. Kristian var sønn til Peder Kristiansen Bratvold og kone, Randi Sørensdatter. Se Bratvoldsengen nr. 1. Kari var datter til Erik og Berthe Ragnhildrud, Jaren på Hadeland. De fikk barna:
- Berthe Knapholen, f. 6/4 1890. Bor hjemme. Ugift.
- Ragna Pedersen, f. 30/8 1891, gift med Olav Evensen, Oslo.
- Palma Pedersen (1893-1964). Ugift. Bodde i Oslo.
- Conrad Pedersen, f. 3/10 1896, neste eier
- Kirsten Pedersen, f. 7/10 1897, gift med Johannes Mangerud, på Røne nordre, Stange.
- Einar Knapholen, f. 8/12 1899, gift med Bolette Myklebust, Oslo.
- Signe Knapholen, f. 7/9 1901. Bor hjemme. Ugift.
- Oskar Pedersen (1904-1975), gift med Borghild Dahl.
- Nils Pedersen, f. 27/3 1906, gift med Sigrid Rustad.
- Thorbjørn Knapholen, f. 7/2 1908, gift med Harriet Iversen.
- Søren Knapholen, f. 17/11 1910, gift med Gunvor Larsen.
- Gudrun Pedersen, f. 22/2 1913, gift med hovedbokholder Per Huse, Romedal.
Conrad Pedersen (1896-1964) ble eier av bruket fra 1940.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Eli Engebretsdatter (1751-) lægdslem og vandfør i 1801
- K.H. Nikolai Rosenberg (1863-), født i Danmark, Heline Karolines sønn i 1865
Peder Pedersen og Kari Jensdatter var inderster i Knapholen i 1843 da de fikk barnet:
- Petter Pedersen (1843-)
Peder Trondsen var ungkar da han ble far til et barn med Magnhild Pedersdatter Schesæterholen.
- Tåle Pedersen (1844-)
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Vold søndre i folketelling 1801 for Romedal prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Knapholen i folketelling 1865 for Romedal herred fra Digitalarkivet
Knappholen (Stange gnr. 310/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |