Nordre Gjermstad (Stange gnr. 87/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Gjermstad
Gjermstad nordre i Sbb.JPG
Alt. navn: Gjermstad nordre, Hjermstad nordre, Nordre Hjermstad. Gjermstad søndre og nordre. Udt. jæ`rmsta. ―

Giermestadt 1578. 1593. Giermesta 1604.1/1, 1/1. Giermestad 1616. Jerumbstad 1669. Jermstad søndre og nordre 1723.

Først nevnt: 1578 (Giermestadt)
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 87
Bnr: 1
Type: Gård

Nordre Gjermstad er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger sørvest for Stange sentrum. Nabogårdene er Søndre Gjermstad, Lund, Tønsaker, Harstad, Hommerstad og Hammerstad.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at gårdsnavnet sannsynligvis kommer av at det har vært "Gjermunds sted", Geirmundarstaðir. Geirmundr var et gammelt norrønt mannsnavn.

Arkeologiske funn

Gravhaug: I havnehagen er en liten rund haug med fotkjede - 6 m i diameter, 50 cm høy, urørt.

Sagnet forteller at "Gjermstadtorvet" var samlingssted ved fiendtligheter i småkongetiden.

Eiere og brukere

Tidlige eiere og oppsittere av gården Nordre Gjermstad
År Eiere Detaljer Oppsittere
1612-1628 Arne
1627-37 Gunbjørn
1628-61 Den er lesemesteren i Kristiania benificert. Gården er helgård. I 1645 hadde Gudmund 3 kvinner til hjelp. Gudmund
1664 Ved folketellingen 1664 er Arne Gunbjørnsen (f. o. 1628) oppsitter. Arne Gundbjørnsen (f. o. 1628)
1669 Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 skpd. tg. Arne er oppsitter og den er lesemesterens kanoni. Det heter da: "Engene er gode, en ringe hage, sommerbed i Hersjø på Morskogen, en liden hornmelhage." Arne
1688, 1695, 1697 I jordeboken 1688 er Halvor (Olsen) oppsitter. Oppsitter var bror av Helge Olsen Stør og Erik Olsen n. Elton. 1695 er Halvor fritatt for odelskatt av 2 skpd. - lektor i Kristiania. Halvor Olsen

Ved matrikuleringen i 1723 var det to oppsittere. Nils Larsen og Henrik Kristoffersen. Gården var fremdeles lektor i Kristiania benificert.

Den ene halvparten av gården

Erik Gudmundsen fra Tønsaker var oppsitter av gården. Erik var bror av Trond på Hammerstad. Erik døde trolig i 1714, det var skifte etter ham i april det året. Han var gift første gang med Kjersti Halvorsdatter og gift 2. gang med Anne Engebretsdatter. Vi kjenner en datter av ham:

  1. Marte Eriksdatter (ca. 1698-)

Ved skifte etter Erik den 12/4 1714 møtte for Marte hennes farbror Trond Hammerstad. Brutto 75 netto 29 riksdaler. Hans enke, Anne Engebretsdtr. ble gift igjen med Nils Laugesen. Hans bygselbrev ble avlest 10/4 1717.

Nils Larsen (Laugesen?) var oppsitter i 1723.

13/11 1758 fikk Ole Kristofersen bygsel på ½ skpd. tg. og 27/3 1767 fikk han av Hersleb bygsel på ½ skpd. tg. mel og ½ skpd. byggmalt.

Ole Kristofersen, gift med Ingeborg Torgersdatter. Barn:

  1. Kirsti Olsdatter (1766-)
  2. Marte Olsdatter (1771-)
  3. Berte Olsdatter (1774-)
  4. Kari Olsdatter (1776-)


Den 21/7 1763 fikk Anders Svendsen bygsel på ½ skpd. tg. mel og ½ skpd. byggmalt. Han kom da fra Gubberud hvor han hadde hatt bygsel på 1 hud.

Anders Svendsen (1722-1799), gift med Marte Nilsdatter (1724-1809). De hadde barna:

  1. Sven Andersen (1751-), født på Gubberud
  2. Kirsten Andersdatter (1753-), født på Gubberud
  3. Kari Andersdatter (1758-), født på Gubberud
  4. Nils Andersen (1761-1829), født på Gubberud, senere bruker av en del av Nordre Gjermstad.
  5. Anders Andersen (1771-), født på Nordre Gjermstad, 11/10 1798 gift med enken Else Evensdatter Veflingstad.


Den 17/3 1795 fikk hans sønn, Nils Andersen, bygsel på denne halvdel med føderåd til foreldrene Anders Svendsen og Marte Nilsdatter.

Nils Andersen (1761-1829), gift med Mari Olsdatter (1763-) fra Søndre Rå. Barn:

  1. Ole Nilsen (1790-)
  2. Anders Nilsen (1793-1817)
  3. Marte Nilsdatter (1796-), gift. 5 barn.
  4. Anne Nilsdatter (1799-)
  5. Malin Nilsdatter (1802-1870) i U.S.A.
  6. Nils Nilsen (1805-), gift, 2 sønner og 2 døtre.
  7. Hans Nilsen (1809-1859)

Nils Andersen har kjøpt denne del og ved skjøte august 1810 solgte han til Hans Olsen for 2000 rdr. d. c. og føderåd til Nils Andersen og kone bestående i bruken av en plass under gården.

Hans Olsen (eier 1810-26), gift med Pernille Pedersdatter. Det er foreløpig usikkert hvor disse kom fra og hvor de dro etter oppholdet i Stange. Det eneste paret som finnes gift i Hedmark/Oppland, finnes på Toten hvor reservedragon Hans Olsen Field giftet seg med piken Pernille Pedersdatter Hamerstad 28/12 1792. Aldersmessig kan de ihvertfall passe hvis vi regner en "produktiv" periode på i overkant av 20 år. Det er noe som ikke kan stemme her!! De hadde disse barna:

  1. Ole Hansen (1802-), født på Enge[3], Toten
  2. Oline Hansdatter (1807-1807), født på Bredsvoll.
  3. Oline Hansdatter (1808-), født på Bredsvoll
  4. Helene Hansdatter (1813-), født på Nordre Gjermstad

24/3 1828 solgte Hans Olsen til Jon Engebretsen for 700 spesidaler.

Jon Engebretsen (1791-) fra Alm, gift med Johanne Halvorsdatter (død 1843). Barn:

  1. Engebret Jonsen (1815-). I 1834 er Engebret Jonsen (1815-) fra Østre Alm flyttet til Kristiania for å gå i lære hos klokkestøper Schmidt, siden hos bøssemaker Vilhelmsen.
  2. Halvor Jonsen (1818-1882) Gjermstadengen, 22/11 1844 gift med Margrete Olsdatter (1823-) fra Vassåsen.
  3. Andrine Jonsdatter (1820-)
  4. Johan Jonsen (1822-)
  5. Jon Jonsen (1827-)
  6. Jens Jonsen (1827-)
  7. Martinus, født 19/4 1833.
  8. Andrine, født 15/9 1834.
  9. Even, født 10/3 1840.

Ved skjøte 21/11 1838 selger Jon Engebretsen til Hans Hansen fra Monsrud for 2000 spd. - med unntagelse av plassen Gjermstadengen som Jon forbeholder seg. - Gjermstadengen ble skyldsatt 30/11 1838 for 1 dlr. 13 skill., og den ble 5/6 1819 solgt til sønn Halvor Jonsen (1818-1/12 1882) for 200 spd. og føderåd til Jon.

Hans Hansen Monsrud (Monsrud), 1832 gift med Marie Larsdatter (1812-1862) fra Gulkunrud. Barn:

  1. Lars Hanssen (1832-)
  2. Maren Hansdatter (1836-)
  3. Hans Hanssen, eier fra 1858
  4. Ulrik Karl Severin Hanssen (1840-), kirkesanger. Utvandret i 1867 med kone og 1 datter.

I 1840 er Hans Hansen Enger ført som innflyttet for 1½ år siden fra Helgøy med kone og 2 barn, Lars og Maren. (Lars født på Gulkunrud).

Ved skjøte 14/10 1858 selger Hans Hansen sin halvpart i Gjermstad til sønn Hans Hansen d. y., for 800 spd. og føderåd til foreldrene.

Hans Hansen den yngre, gift med Mari Mortensdatter Sølvsberg, Nes. Barn:

  1. Mina Karina Hansdatter (1858-)
  2. Hans Hanssen (1861-)

Hans Hansen den yngre med familie utvandret til U.S.A.

Den andre halvparten av gården

Henrik Kristoffersen[4] (-1760), gift med 1. Anne Eriksdatter (1680-1730). De hadde barna:

  1. Erik Henriksen (1713-)
  2. Marte Henriksdatter (1715-)
  3. Karen Henriksdatter (1718-)
  4. Kari Henriksdatter (1724-), 1/12 1751 gift med Hans Eriksen.

Ved skifte etter Anne 18/3 1730 møtte for barna Engebret Kristofersen fra Opsal.

Henrik Kristofersen ble 1730 gift med 2. Ingeborg Eriksdatter Opsal. Barn:

  1. Kristofer Henriksen (1731-1732).
  2. Engebret Henriksen (1733-1736) Jermstad.
  3. Anne Henriksdatter (1736-1736)
  4. Bente Henriksdatter (1737-1811), 28/10 1756 gift med Kjeld Andreassen (1731-1791) fra Grønstad.
  5. Engebret Henriksen (1741-1742)
  6. Kristofer Henriksen (1744-)
  7. Engebret Henriksen (1747-1747) Hiermstad.
  8. Eli Henriksdatter (1751-1821) Giermstad. 27/6 1774 gft med Jon Bjørnsen (1745-1828) fra Nordre Vestby i Trysil. Brukere på Nordre Vestby i Trysil.

Den 18/11 1756 fikk Henriks svigersønn, Kjeld Andreassen Grønstad bygsel på den ene halvdelen (1 skpd. tg.).

Kjeld Andreassen[5] (1731-1791) gift 1756 med Bente Henriksdatter (1737-1811). Barn:

  1. Anders Kjeldsen (1757-1831) født på Gjermstad.
  2. Lisbet Kjeldsdatter (1760-1833) født på Gjermstad. Gift 1. gang 2/4 1782 med Hans Eriksen, (ca.1750-1803), husmannsfolk under Lille Re i 1801. Lisbet gift 2. gang 16/6-1804 med Kristoffer Hansen (ca.1774-1849), husmannsfolk på Bergseie.
  3. Henrik Kjeldsen (1761-1761) født på Gjermstad.
  4. Henrik Kjeldsen (1762-) født Gjermstad.
  5. Dyre Kjeldsen (1765-1822) født på Gubberud. Gift 18/10 1792 med Anne Eriksdatter fra Austadeie (1760-1802). Husmannsfolk under Prestegården.
  6. Engebret Kjeldsen (1768-1769) født på Fjetreeie.
  7. Malene Kjeldsdatter (1771-1772) født og død på Grønstadeie.
  8. Kjeld Kjeldsen (1773-1830) født på Grønstadeie, gift 1. gang 10/11-1796 med Anne Kristoffersdatter (ca.1770-1807). Husmannsfolk på Grønstadeie. Kjeld Kjeldsen gift 2. gang 7/7 1810 med Marte Mikkelsdatter. Husmannsfolk først på Grønstadeie, senere under Vestre Dælin.
  9. Ingeborg Kjeldsdatter (1776-1780) født og død på Grønstadeie.
  10. Eli Kjeldsdatter (1780-1783) født og død på Grønstadeie.

Kjeld og Bente ble senere husfolk under Grønstad.


Lars Dyresen[6] (1746-1826), gift med Kirsti Halvorsdatter (1753-1824). Barn:

  1. Berte Larsdatter (1779-), gift i 1812 med Simen Rasmussen (1779-1832) fra Hommerstad.
  2. Anne Larsdatter (1781-1879), gift i 1812 med Dyre Hansen (1781-1836) fra Løken.
  3. Kirsti Larsdatter (1784-85)
  4. Halvor Larsen (1786-1790)
  5. Dyre Larsen (1791-), eier fra 1824
  6. Helene Larsdatter (1793-), gift i 1833 med Kristen Henriksen (1798-) på Rifsrud, Romedal

Den 9/10 1824 er det skifte etter Kirsti Halvorsdatter, brutto 1000 spd., netto 961 spd.

Dyre Larsen[7] (1791-1849), gift i 1827 med Johanne Jensdatter (1803-), Toten. Barn:

  1. Kjersti Dyresdatter (1825-)
  2. Berte Dyresdatter (1827-)
  3. Lars Dyresen (1828-)
  4. Inger Dyresdatter (1830-)
  5. Andrine Dyresdatter (1834-), gift med Bernt Olsen fra Øvergård.
  6. Dortea Dyresdatter (1837-)
  7. Eline Dyresdatter (1839-)
  8. Halvor Dyresen (1846-)

Enken Johanne Jensdatter utvandret i 1863 til Minnesota med barna Eline og Halvor og samtidig datteren Andrine med mann og 3 barn.

Ole Olsen, gift med Berte Monsdatter (1785-1850). Det er skifte etter Berte 13/12 1851, brutto 2438 spd., netto 609 spd. Berte Monsdatter var først gift med Erik Syversen. Barnløse.

Even Engebretsen (1815-) fra Vitberg, gift i 1846 med Andrine Dyresdatter Løken (1819-). Barn:

  1. Dyre Evensen (1853-)
  2. Martinus Evensen (1856-)

Den samlede gården fra 1859

Ole Nilsen (1818-) fra Veflingstadeie, gift med Anne Olsdatter (1825-). Barnløse. Han kjøpte begge delene av Nordre Gjermstad, så den igjen ble en gård.

Ole Nilsen lærte å lese og skrive da han var gjetergutt hos Ole Hosmestad. Han kom på lensmannskontoret hos Ringnes, ble kasserer ved Sør Hedemarkens Sparebank, kasserer ved Stange og Romedal brannkasse og inkassator. Han var ordfører 1855/56. Den 4/4 1857 ble han valgt til ordfører, men sendte 15/4 1857 attest om at han hadde bortskjøtet sine eiendommer Sollien, Hestnesstøen i Stange og Klafstad i Romedal, og han ble derfor fritatt for ordførerstillingen den gang.

Gården gikk så på handel noen år. Jakob Bryni eide den, så Stretlien, Thore Jevanord, Ole Kjøs og Iver Jevne. Den sistnevnte solgte i 1918 til Kristen Martinussen Vestjordet, som døde i 1931.

Kristen Martinussen Vestjordet (1870-1931), gift i 1888 med Gustava (1868-), datter av Brede Iversen og Johanne, Åsnes. Barn:

  1. Marie Johanne Kristensdatter (1892-)
  2. Ole Peter Kristensen, neste eier
  3. Birger Martinus Kristensen (1904-), agronom, pleier på Sanderud, gift i 1933 med Ellen Evensen

Hans enke, Gustava, drev gården noen år og fra 14/4 1943 er deres sønn, Peter Vestjordet eier.

Ole Peter Vestjordet (1896-), gift i 1935 med Marta Hjermstad sønnen (1903-).

Martinus Hansen (1830-), som var eier av en del i 1866, utvandret i 1866. Han var gift med Marte Hansdatter (1824-) og hadde barna:

  1. Hans Martinussen (1854-)
  2. Karine Martinusdatter (1855-)
  3. Maren Martinusdatter (1857-)
  4. Johan Martinussen (1862-).

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.


Alm oestre stange.jpg Nordre Gjermstad (Stange gnr. 87/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder