Slekt

Knut Andreas Nilson Gjengedals foreldre var gårdbruker Nils Andersen Gjengedal og Marte Jakobsen Gjengedal.^[1]

Utdanning

Sunnfjord Folkehøgskole 1919-20 og Volda lærerskole 1922-25.

Yrkesliv

Han fekk sin første lærarpost i Gimsøysand i Lofoten i 1933. I 1936 fekk han lærarpost i heimbygda på Gjengedal skule. Han budde i det gamle skulehuset i krinsen. Han var ein folkekjær lærar og gjekk på folkemunne under tilnamnet «Skuleknut».

Forfattarskap

Han debuterte i 1928 med Guten fraa einsemda, og skreiv i alt 13 bøker, alle på nynorsk, og av disse 6 barnebøker. Skildringane frå bøkene hans er henta frå natur og nærområda i Gjengedalen i Hyen der han bodde det meste av livet sitt. Både i Stengslor og i Berre ei mor handler det om «ein nådelaus kritikk av det tronge bygdesamfunnet»^[2], og om «kva det er som kan halde menneska oppe når dei vert sette utanfor og ikkje vert godkjente av medmenneska.» Han fekk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for den første barneboka, Kronekongen og andre soger (1948), og igjen for Bortanfor Blåbreen (1951). I barnebøkene er han opptatt av «byggjande krefter og positive sider ved mindre bygder». Barneboka Glomfolket (1954) vart rekna for å vere eit debattinnlegg i kampen mot sentralisering, men også som eit uttrykk for hjembygdskjærleik.

1928: Guten fraa einsemda, roman. Eget forlag
1930: Stengslor, roman. Noregs Boklag
1931: Berre ei mor, roman. Noregs boklag
1933: Eldrid Flun og Brite-borna, roman. Noregs boklag
1935: Vestanfrå villmarkene, noveller. Noregs boklag
1936: Slikt hender, noveller. Noregs boklag
1946: Det brenn ein lengsel, noveller. Noregs boklag
1948: Kronekongen og andre soger, barnebok. Norsk barneblads forlag. Gjenutgitt 1972 i bokserien Klassiske barne-og ungdomsbøker
1951: Bortanfor Blåbreen, barnebok. Norsk barneblads forlag
1954: Glomfolket, barnebok. Norsk barneblads forlag
1961: Mine fjell og mine dalar, barnebok. Norsk barneblads forlag
1963: Gutane i Glomgrenda, barnebok. Norsk barneblads forlag
1964: Frå skogen og villmarka, forteljingar, barnebok. Norsk barneblads forlag

Kjelder og litteratur

Referanser

↑ SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. E 1, 1885-1904, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050811020688
↑ Ove Eide. Knut Gjengedal i Allkunne.no

Littertur og kjelder

Knut Gjengedal i Historisk befolkningsregister.
Ove Eide. «Om bygdedyr og ugjerningar i utlandet, nokre nedslag i Knut Gjengedals forfattarskap» I: Ljøren, 2001 (www)
Ove Eide. «'Gjerninga di ligg att etter deg'. Knut Gjengedal sitt forfattarskap for vaksne» I: Årbok for Nordfjord, 1991
Ove Eide. «'Dei samla seg og bygde Babelstårnet og...' Om Knut Gjengedal sine barnebøker» I: Årbok for Nordfjord, 1993
Ola Johan Gjengedal. «Knut Gjengedal» I: Årbok for Nordfjord, 1984, 1985, 1986
Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8

Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på artikkelen «Knut Gjengedal» frå Nynorsk Wikipedia og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast slik det er oppsett i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For ei liste over bidragsytarar til den opphavlege artikkelen, sjå endringshistorikk knytt til den opphavlege artikkelen. For ei liste over bidragsytarar til denne versjonen, sjå endringshistorikk knytt til denne sida.
Artikkelen bør gjennomgåast for å tilpasse innhald og vinkling til lokalhistoriewiki.no. Sjå Hjelp:Skilnader frå Wikipedia for meir informasjon.

Koordinater: 61.667404° N 5.920735° Ø

[1] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. E 1, 1885-1904, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050811020688

[ALLK-2] Ove Eide. Knut Gjengedal i Allkunne.no

[1]

[2]