Kongespeilet
Kongespeilet (latin Speculum Regale, gammelnorsk Konungs Skuggsjá) er et filosofisk-didaktisk håndskrift fra 1200-tallet og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk middelalder. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans hird, geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.
Innhold
Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.
Den første delen gir praktiske moralske råd om kjøpmannsyrket og om skipsfart. For sistnevntes del beskrives vind, flo og fjære og temperaturforhold forskjellige steder i verden. Det kan være verd å merke seg at jorda beskrives som kulerund; man visste altså utmerket godt at den ikke er flat.
I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.
Manuskripter og versjoner
Teksten er bevart i flere islandske og norske håndskrifter og fragmenter, hvorav det eldste fullstendige er datert til omkring 1275.
Første trykte utgave av Kongespeilet ble utgitt i København i 1768. Rudolf Keyser ga ut den første norske utgaven i 1848.
Datering og forfatter
Datering og forfatterskap er ukjent. De første forsøkene på datering landet på 1100-tallet. De stammer fra utgiveren av den første trykte utgaven (1768), islendingen Jon Erichsen, og fra hans landsmann Hannes Finsen som skrev et par år tidligere. Rudolf Keyser sluttet seg til denne tidlige dateringa i 1848. Men fra 1860-åra begynte man å helle mot at det er fra 1200-tallet, og dette har siden vært den vanligste oppfatninga.
Fredrik Paasche mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop Einar Gunnarsson Smjorbak, og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist flere steder ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske Konungastyrelsen fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med Kongespeilet.
Kilder og litteratur
- Kongespeilet i Store norske leksikon.
- Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich Chr. Werlauff 1815.
- Keyser, Rudolf et.al. (red.): Speculum regale. Konungs skuggsjá. Konge-speilet. Utg. Trykt hos Carl C. Werner & Comp.. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kongespeilet. Utg. De norske bokklubbene. Oversatt av A.W. Brøgger. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studier over Konungs skuggsiá. Utg. Universitetsforlaget. no. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.