Kongsvinger festning (kulturminneløype)

Kongsvinger festning representerer en tilnærmet ubrutt militær tradisjon fra 1680-årene og frem til i dag. Kongsvinger festning har aldri vært beleiret eller erobret. Likevel har festningen vært av stor strategisk betydning for forsvaret av det sydlige Norge.

Kart over Kongsvinger festning. Klikk på kartet for å hoppe ned til beskrivelsen for hvert punkt.

Kongsvinger festning sik vi ser den i dag, ble påbegynt i 1682 under Christian V. Festningens oppgave var å sikre det gamle fergestedet og egnen omkring mot svensk innmarsj. Anlegget skulle hindre fienden i å trenge videre inn i landet, og fortsette sørvestover til Christiania.

Av de få, lett framkommelige landforbindelser mellom Sverige og Norge i eldre tider, var veien fra Värmland over Eda og Magnor til Christiania en av de viktigste. På militært hold ble denne framrykningsveien vurdert som meget viktig, og den inngikk derfor i flere forsvarsplaner.

I 1673–74 ble de første festningsverkene bygget på det stedet der Kongsvinger festning ligger i dag. Anlegget besto i hovedsak av et firkantet murt tårn, omkranset av en mur med en tørr grav utenfor. Dette anlegget ble kalt Vinger skanse. Vinger skanse lå opprinnelig på østsiden av Glomma, og man finner fortsatt rester av skansen. På vestsiden av Glomma ligger en større skanse kalt Tråstad.

Etter Gyldenløve-feiden (1675–79) ble det satt i gang bygging av nye befestningsanlegg både langs kysten og ved grensen mot Sverige. I 1681 godkjente kong Christian V en plan for Kongsvinger festning, etter tegninger utarbeidet av generalkvartermester Johan Caspar von Cicignon. Utgangspunktet for den nye festningen var den gamle Vinger skanse. Byggearbeidene startet i 1681 og anleggsperioden ble avsluttet i 1689. Av bygninger fra denne perioden står fortsatt kommandantboligen og bakeribygningen.

I tiden 1808–1814 hadde festningen sin storhetstid. Da kongeriket Danmark-Norge i Napoleonstiden på ny ble involvert i strid med Sverige ble man mer bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep. Kongsvinger befestninger var også sentral i forsvarsplanene mot Sverige i 1905. I forbindelse med urolighetene som resulterte i unionsoppløsningen, ble det bygget to fort i nærheten av festningen, Vardåsen og Gullbekkåsen. Fra denne tiden begynner man å snakke om Kongsvinger befestninger.

Kongsvinger festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Festningsløype Kongsvinger festning (se kart)

1 Glacieporten

Glacieporten er inngangsporten til festningen. Glacie betyr et oppfylt, skrånende terreng utenfor murverk eller vollgrav, med profil tilpasset 4 festningsskytsets kulebane. 60.19848° N 12.0114° Ø

2 Festningsdammen

Festningsdammen er kunstig anlagt og her lever salamandere blant steiner og gamle blader. De er amfibiedyr og kan leve både på land i vann. Arten er fredet i Norge og står på listen over utrydningstruede arter. Festningsdammen ble brukt som vannforsyning for husdyrene på festningen, og som vannkilde i tilfelle brann. 60.1988° N 12.01197° Ø

3 Hestekastanjen

Ved inngangen til festningen står det en stor og flott hestekastanje. Treet er det siste som er igjen av en allé som ble plantet i 1795. 60.19884° N 12.01171° Ø

4 Ravelinet og ravelinporten

Ravelinet er en triangelformet utenverk i festningsgraven foran kurtinen. Av 15 konger i Kongsvinger festnings historie har 13 besøkt festningen. Kongemonogrammer er malt på festningsmurene. I murene ligger det kassematter som er bombesikre beboelsesrom for soldatene som spiste og sov her på 1600-tallet. 60.19887° N 12.01149° Ø

5 Kongens batteri

Flaggstangen på festningen var utgangspunktet for all geografisk oppmåling av Sør-Norge i tiden 1779 – 1909. Festningen har saluttplikt og det salutteres 7 ganger pr. år fra Kongens eller Dronningens batteri. 60.19912° N 12.01141° Ø

6 Arsenalet/kruttårnet

Arsenalet stod ferdig i 1737 og erstattet Gyldenløves tårn fra 1673 som eksploderte under et kraftig tordenvær på grunn av lynnedslag i 1733. 60.19945° N 12.0112° Ø

7 Dronningens batteri

Fra Dronningens batteri har vi utsikt til Prins Christian August eller Skjærskansen som den kalles i nyere tid, som er en halvmåneformet kanonstilling, og ble anlagt i 1809. Skjærskansen er i dag minnepark for soldater som har vært i FN-tjeneste. 60.19954° N 12.0105° Ø

8 Kasemattene

I festningsmurene ligger fem kasematter som ble benyttet som innkvartering for soldater under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. Det var kaldt og rått i kasemattene og det var svært usunt for soldatene å bo under slike forhold. Dette sammen med mangelfull ernæring førte til at mange ble syke og døde. 60.19995° N 12.0113° Ø

9 Prins Wilhelms batteri

Flott usikt nordover mot Solør. Glomma kommer bred og mektig sigende og danner en perfekt vanngrav foran festningen. I bakgrunnen sees Vingersjøen. 60.19987° N 12.01229° Ø

10 Kasernen

Ble reist i 1770 og ble benyttet som soldatkaserne og offisersforlegning. Skal bygges om til et moderne overnattingssted og ferdigstilles i 2011. Kaserna er endret flere ganger, noe som er tydelig på gavlen mot Slaveriet. Her kan vi se hvordan det er blitt lagt til en etasje. 60.19966° N 12.01135° Ø

11 Brønnhuset

Det finnes 5 brønner på festningen og dette er hovedbrønnen. Den er 13 m dyp og rommer 25 000 l og ble brukt til vannforsyning til festningens dyr. En festning er i tillegg avhengig av vanntilførsel under en beleiring, og i tilfelle brann. 60.19952° N 12.01217° Ø

12 Slaveriet

Slaveriet fra 1702 ble opprinnelig brukt som offisersbolig. I dag er det selskapslokaler og kontorer for festningens administrasjon, med festningsforvalter og kommandant. 60.19963° N 12.01221° Ø

13 Kommandantens hundehus

Festningen var okkupert av tyske styrker fra 16. april 1940 til 8. mai 1945. Tyskerne brukte festningen til SS-skole der også norske frontkjempere deltok. Her ser vi den tyske kommandants hundehus i muren. PS. Ingen hund har bodd i dette hundehuset. 60.19953° N 12.01249° Ø

14 Kommandantboligen fra 1683

Kommandantene var i tidligere tider trenet i malekunst, dans og musikk – og var førende skikkelser i det sosiale liv. Offiserene brakte nye skikker og idealer til de lokalsamfunnene hvor de var utplassert. Kommandantboligen ble bygget i tre etter lokal byggeskikk, og dette var typisk for de første bygningene på festningene. Lokale håndverkere ble benyttet. I Kommandantboligen på Kongsvinger festning finnes mye historie i veggene, og mange berømte personer har oppholdt seg her. En av de mest kjente er Erik Werenskiold, maler og tegner som bodde her i barndomsårene mens hans far var kommandant på festningen. Kommandantboligen leies i dag ut til selskapslokale. 60.19914° N 12.01218° Ø

15 Proviantmagasinet fra 1682

I nedre enden av bygget mot Prinsessens Batteri ligger det gamle bakeriet fra 1721 med 2 bakerovner intakt. Det var viktig å ha lagerplass for proviant på festningene. Saltet og røkt kjøttmat og tynt øl utgjorde nødvendige deler av kostholdet. Brød var en viktig del av soldatenes kost, og det var viktig at festningen var selvforsynt i tilfelle beleiring. Melet var en spesiell blanding av de gamle, norske kornsortene bygg, rug og havre. Proviantmagasinet brukes i dag som museum. 60.199° N 12.01282° Ø

Særegenheter

«Festningsplanten» Kongslys

Kongslys er en gammel medisinplante med en oppsiktsvekkende farge og fasong. Den har en meterhøy rett og stiv stengel med gule blomster på hele stengelen og med en bladrosett nederst. Dette er en vakker plante som ofte blir brukt som prydplante. Kongslysplanten er valgt som «Festningsplanten» på festningene i skarp konkurranse med «soldaturten» ryllik. Kongslys ble valgt på grunn av utseende, anvendlighet, og sist, men ikke minst, navnet.

«Festningsfuglen» Kaie

Fuglen er blant de vanligste fuglene på festningen. Festningsmurene og de mange gamle byggene gir gode hekkemuligheter for disse fuglene, som hekker i kolonier. Kaie er en «snill» kråkefugl som ikke forsyner seg av småfuglenes egg og unger. Som en av karakterfuglene på festningen året rundt – og det at den har rangordninger i flokken omtrent som i militære styrker – gjør den til et naturlig valg. Kaiene har inntatt festningene ved å okkupere utløpene fra dreneringskanalene til reirplasser.

Se også

• Kongsvinger festning

Litteratur

• Forsvarsbygg

Eksterne lenker

• Kongsvinger festning (kulturminneløype) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no