Kvinnehirden
Kvinnehirden eller NS Kvinnehird var en av Nasjonal Samlings organisasjoner. Den var i utgangspunktet underlagt Hirden, med Vidkun Quisling som øverste leder.
Historie
Kvinnehirden ble grunnlagt i Stavanger i 1934, som en del av Nasjonal Samlings paramilitære organisasjon, og fikk umiddelbart avdelinger i Bergen, Oslo og Akershus. Fra 1936 opplevde den i likhet med partiet ellers tilbakegang, men etter at Norge ble okkupert i 1940 begynte den å vokse igjen. Høyeste medlemstall hadde Kvinnehirden i 1945, med 1350 medlemmer.
I utgangspunktet var det en organisasjon for kvinner mellom 21 og 35 år. Under krigen ble dette endra til mellom 18 og 45 år. De som var yngre, 14 til 18 år, ble organisert i Gjentehirden tilsvarende Guttehirden for guttene. De enda yngre ble organisert i Småhirden (10-14 år). Medlemmene bar uniform og var organisert på militært vis i tropper, sveiter og fylkinger.
Medlemmene drev propagandavirksomhet, marsjerte i uniform med faner og flagg, pengeinnsamling, medlemsverving for seg selv og partiet generelt. Mange gikk også gjennom førstehjelpskurs, og det ble danna en sanitetstropp. Kvinnehirden ble et viktig rekrutteringssted for frontsøstre. Det var også en forpleiningsgruppe som sørga for bevertning på Nasjonal Samlings stevner.
Fra 1941 ble Kvinnehirden innordnet i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK), og fikk da Olga Bjoner som øverste leder. Siktemålet med dette var at Kvinnehirden skulle utgjøre en elitetropp innenfor NSK.
Ledere
Lederne for Kvinnehirden var:
- Halldis Neegård Østbye (1934–1940).
- Liv Anker Tomter (1940–1941).
- Johanne Margrethe Martin (1941–1942).
- Randi Roberg (1942–1945).
Øverste leder var fram til 1941 Vidkun Quisling, og deretter Olga Bjoner.
Uniformer
Kvinnehirden hadde grønne uniformer med enkeltspent jakke og brunt belte, samt gulhvit skjorte med svart sløyfe. På hodet bar de båtluer, og på venstre arm hadde de solkorset.