Kystartilleriet

Kystartilleriet var en våpengren med ansvar for bemanning og forsvar av landfaste festningsanlegg ved kysten og mobile landenheter oppsatt for å bekjempe sjømål. Det ble i 2002 slått sammen med Marinen til Kysteskadren, som så i 2016 skifta navn til Sjøforsvaret. Oppgavene ivaretas per 2020 særlig av Kystjegerkommandoen.

Adolfkanonen på Trondenes ble overtatt av Kystartilleriet etter krigen.
Foto: Harald Isachsen (2005).
Kanonen Aron på Oscarsborg ble brukt i kampene 9. april 1940.
Foto: Krister Brandser

Historia kan spores tilbake til oppretting av Det norske artillerikorps i 1685, men det var først i 1899 at kystbefestningene ble utskilt som Kystartilleriet. Dette besto da av Oscarsborg festning, Tønsbergfjordens befestninger, Odderøens og Topdalsfjordens befestninger, Bergens befestninger, Agdenes befestninger, Vardøhus festning og Fredrikstad og Fredrikshald mineforsvar. Senere har en rekke andre festningsverk kommet til på lista. I 1902/1903 ble Kystartilleriet slått sammen med grensefestningene til Festningsartilleriet.

I den nye forsvarsordninga av 1933 ble så Kystartilleriet skilt ut igjen, og underlagt Sjøforsvaret. Slik forble det, med unntak av perioden 1953–1957 da Kystartilleriet var lagt under Hærens artillerikorps. Selv om Kystartilleriet ble nedlagt på papirer i 2002, var det først i 2007 at det ble formelt avvikla på Oscarsborg.

Kystartilleriet fikk en svært viktig rolle i forsvaret av Oslo under angrepet på Norge i 1940. Mannskapene på Oscarsborg festning, leda av Birger Eriksen og med Andreas Anderssen som sjef på torpedobatteriet, klarte å senke krysseren «Blücher», noe som regnes som avgjørende for at kongen, regjeringa og stortingsrepresentantene kom seg ut av Oslo. Også i Kristiansand og Bergen var Kystartilleriet i kamp med tyske fartøy. Da krigen brøt ut var det omkring 2400 befal og mannskaper i tjeneste, mot full krigsoppsetning på omkring 8400. Kystartilleriet var altså sterkt underbemanna, og de hadde også mye gammelt og til dels forelda utstyr. Etter kapitulasjonen ble det satt opp en avdeling av Kystartilleriet i Skottland og en skoleavdeling i Sverige.

Da krigen var slutt var det hele 315 intakte batterier på strekninga sør for Lyngen. Noen få av de tyske anleggene ble overtatt, mens flertallet ble nedlagt. Det store antallet batterier langs kysten skyldtes Hitlers frykt for at en alliert invasjon kunne komme i Norge.

De siste nye kystfortene ble ferdigstilt i 1990-åra, og ble så stengt allerede i 2001. Våpnene ble overført til langtidslagring for mobiliseringsforsvaret. Befalskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg ble nedlagt i 2002. Etter dette har Forsvaret basert seg på et mobilt kystforsvar.

Litteratur og kilder